Det finnes noen av oss som lar seg irritere. Irritere noe så inn i helsike. Irristasjon som gnager sig inn i alt jeg har av frontal-lapper og hupofysefuserr. Det er selvfølgelig ingen utenforstående som merker at jeg er fly forbanna,- jeg er jo tross alt søring. Men allikevel. Inne meg koker det noe noe noe noe noe noe så forbanna. Hva inni steike hoppende nykokte ekornballer er det vi tenker med? Her har vi altså funnet opp en måte å redde litt av verden på. All driten vi lager. Både nødvendig og unødvendig søppel, kan brukes om igjen. Dette for å slippe å lage ny drit. Vårt høyt elskede statsapparat og kommunale styring har lagt det slik til rette for oss dumpapper at i alle fall vi i Kristiansand kan sortere søppelet vår. Vi KAN levere all plasten til resirkulering. Vi KAN gjøre en forskjell. Vi KAN sørge for at noen kilo mindre plast havner ut i den vakre naturen. Vi KAN. Vi KAN. Vi KAN. Det er så enkelt. Allikevel er det mange som ikke gidder. Jeg sier som Antonsen; Ta deg sammen!.

Og altså i går så jeg dette skiltet over en søppelsekk på et storkjøkken.

Jeg har en sjelevenn med blå tusj. . . . .seriøst.

 

tadegsammen.no