Vi har akkurat hatt et aldri så lite oppvaksmøte på hyttetrammen. Mr. Zalo og meg. Etter en heller hyggelig natts søvn kom jeg brått tilbake til vårt hyttelivs storslåtte enkelhet. Med tidløs sørlandsk naivisme og encella tankefunksjon stilte jeg hele min kropp og sjel til rådighet da oppvasken kallet. Hytta vår er et maskinfritt område. Vi har verken oppvaskmaskin, kjøkkenmaskin, barbermaskin, gravemaskin eller bakemaskin. De er alle samlet i biodrevet organismer, nemlig meg og min Maya. Og i all enkelhets navn er vi glade for det. For dersom man tar oppvasken mellom klokken 10.00 og 12.00 er områdets eneste vannkilde med tilhørende vaskekum badet i sol. Og det gjør selv en håndvasket oppvask til en liten opplevelse. Mens andre maskiner fyker forbi på sjøen så står jeg her i ro med mine måkevenner. Jeg nyter en god kopp kaffe mens bestikk og kar blir renset for de godsakene de har traktert. Og kaffen fortsetter jeg og nyte mens jeg setter meg ned og kikker på at alt tørkes av sol og vind. Og jeg gleder meg allerede til neste oppvaskmøte.
