Han fortjener litt skryt, den katta vår. Selv om han slutta  i går. Det var ingen dum dag å dø på.  En katt forstår ikke skryt, men det gjør dem ikke ufortjent til det.  I går slutta han med alt. Han slutta å gni seg opp mot leggen min når det nærmet seg frokost. Han slutta å ta opp halve sofaen når du selv hadde lyst til å bruke hele. han slutta med å stikke av når barnebarna kom. Han slutta med å ville sitte utenfor på bordet, bare for å se inn. Han slutta å spise, han slutta å drikke. Det eneste han ikke slutta med var å fange mus og småfugler; for det har han aldri begynt med. Pusen vår flytta inn til oss når sønnen vår fikk seg hund. Han gadd ikke å bli kjent med en Samojedhvalp med sennep i ræva. Og siden hans bedagelige vesen frarådet han å gå så langt gikk han bare inn i neste dør, som var vår. Siden har han vært hos oss, stort sett sovende. Vi er rolige, han var rolig. Perfect match. Vi ble glad i den katten. Han ble med på hytta om sommeren. Jeg tror han likte det late livet der. Av og til ble han med Maya på en liten tur, av og til ikke. Men alt det slutta i går, på sommerens fineste dag. Det var ingen dum dag å dø på. Han dro vel neppe over til de evige jaktmarker. Han var ingen jeger, så jeg antar han dro til den evige velværeavdelingen. Et fra før av dårlig immunsystem fikk seg en litt for stor knekk etter et hoggombitt tidlig i sommer. Trist men sant. Takk for følget pusen. Du ligger død og begravet med utstikt over Korsvikfjorden. Men du lever videre i mange. Kanskje vi møtes igjen.