Mørketid og deppetid. Vi er inne i det nå. Selv om det blir noen minutter lysere hver dag så er det jækla trist utendørs om dagen. Kroppen forfaller og butter i mot. Den lystrer ikke alle beskjedene den får fra hovedkvarteret i lillehjernen. Jeg vil, jeg vil men den får det som den vil. Jeg har innsett at i min halvdøde alder kan jeg ikke vente at responstiden er som den var. I det jeg trykker inn knappen virker kroppen min akkurat som de første digitalkameraene. Ingenting skjer det første sekundet. Så jeg har allerede en Kropp som Butter til daglig. Men dersom du har lyst å oppleve dette fenomenet. Om du føler deg sprek og spretten, er ung og dum eller bare nyfiken er det bare å oppsøke Kroppsbutikken. Der har de nå salg på utvalgte ting som får kroppen til å stritte i mot. . . . .tror jeg.