Det er så flott dette rommet. Et rom i tiden. Et rom i nuet. På hugget. Det skifter innredning hele tiden. Bokhyllen fylles og tømmes. En sofa i skinn byttes ut med et bord i eik. Det fryder mitt hjerte og gleder min resirkulerte hjernehalvdel. Diverse bestikk med overvekt av gafler fra 60-tallet blir plukket opp av noen som legger igjen en støvsuger fra 90-tallet. Selv fant jeg min vaskeservant i dette det aller helligste. Rommet ligger der til fri benyttelse av alle de som besøker det. Drar jeg opp for å kaste ting på søpla kaster jeg aldri alt. Det er alltid noe som noen kan bruke om igjen. Det er på mange måter et magisk rom, for det du setter der blir plutselig vekk. Gyngestolen min kom bare til døra den gangen jeg skulle sette den i fra meg. Plutselig var den vekk. Kanskje sitter det noen i den akkurat nå, foran en peis, og leser en dårlig bok. Og fiskegarna etter min far havnet i hendene på en av dem som jobber der oppe. Håper han fisker med dem og ikke sydde dem om til kroppsnære one-piece. Alle ting har sin historie. Og har du noe du tenker du skal kvitte deg med. Sett det inn i byttehallen, så fortsetter kanskje historien. Godt å tenke på.
