Jeg er glad jeg ikke er i samme båt som de som eier den båten tenkte jeg, når jeg stod og så verdier gå tapt ute i elven. Litt tidligere på dagen spurte jeg litt småslekt;”Skal vi gå å se på vann?” De ble med meg, mine to faste turvenner. Yr hadde skrudd på vannet og meldte om 50 års flom langs de troendes vassdrag her i sør. Mange bekker små skal gjøre en infernalsk stor Å. Naturens våte fantastiskhet fikk oss til å skrike og hyle alt vi kunne. Men det var det ingen som hørte. Boen-fossen skrek høyere. Og mens mine turvenner skrek videre og sang til fossens buldring så jeg på traktoregg som ble til både traktoromelett og traktroeggerøre uti den største mixmasteren jeg til nå har sett. Og på den rød lille Pioneren som nådeløst var fanget i av vannmassene og ble fillerista midt ute i elva. Jeg er glad jeg ikke er i samme båt som de som eier den båten tenkte jeg. Det var rett og slett spektakulært og skremmende på en gang. Spektakulært fordi jeg bor trygt et annet sted enn langs en elvebredd. Skremmende fordi mange bor langs denne elvebredden. Mange har mistet mye av de hensynsløse vannmassene. De har tatt for seg så det holder i mange elveløp her i sør. Jeg håper de som kan hjelpe hjelper de som trenger hjelp.