I Kristiansand har de blaude konsonandane fått skarpere kanter de siste dagene. Byens fotball-lag som en gang også var byens stolthet skal muligens få ny logo. Et nytt emblem i tiden. Kult og gult og svart for Start. Og det engasjerer. Hjertene banker og ordene hagler om det nye totemet. Selv var jeg en ivrig Start-fan i 2 ganger 45 minutter en gang tidlig på 90 tallet. En kamerat med sesongkort inviterte meg med på hjemmekamp mot et annet lag. Jeg heiet og ble revet med. Men gleden var kortvarig. Jeg er muligens inn-habil og ustabil i denne debatten siden jeg egentlig gir faen selv om jeg smugkikker på resultatene. Etter kampen på 90 tallet har jeg kun sett start-spillere på bussen. Og så har jeg forvillet meg inn i Start-bilkø i gode tider og forbannet dette laget som samler så mange biler med forkjølede mennesker på vei til stadion. Året rudt går de med skjerf og luer. Jeg har sittet ute på hytta i havgapet og hørt startbrølet som ble båret med vinden ut til oss i helgene og skjønt at de har scoret. Jeg har sittet på hytta og hørt etter startbrølet som aldri kom i dårlige tider. Jeg har lest i avisen om nye landsmenn som blir kjøpt inn til laget med gudegitte gaver som de aldri pakker opp. Jeg har lest om mennesker og trenere som jobber i en bedrift som er avhengig av tunge subsidier. Heldigvis får de alltid orden på økonomienlike før det går åt skogen igjen.  Fotball er en underlig ting. Også her hos oss salige sørlendingene. I den nye logoen kan du se en løve etter en stund, og forklaringen hadde noe med Starts opprinnelse å gjøre.  Og løver er alltid kule å bli asossiert med. Styrke, offentlighet, jaktinnstinkt, fin lugg. Blir spennende å se hva start gjør til slutt. Engasjement er uansett bra. Kanskje det er på tide med en omstart.

Betegnende nok overhørte jeg et spørsmål i debatten;

“En løve i logoen? – – – – Hva vil tigerberget si?”