Det var jo nesten. Nesten meg. Så jeg stoppet opp, smilte, og tok bilder til den butikkansattes granskende og spørrende blikk. “Det er jo nesten meg!” sa jeg lykkelig. Det virket ikke som om den uttalelsen var det minste grann oppklarende for vedkommende butikkmedarbeider. “Trenger du hjelp?”, spurte hun. Jeg vet ikke om hun refererte til min mentale helse eller min kjøpekraft. Og mens hennes spørrende blikk fulgte meg ned trappen og ut av butikken smilte jeg fortsatt. Det var jo nesten meg. TomTom- Motivasjon for et sunnere liv.