Torsdag på toppen.

gaustadtoppen_tommetankerTror kanskje det var flere folk på toppen enn på torvet denne torsdagen. Jeg tok  den tyngste veien til toppen på torsdag. Som helt alene gressmann la jeg plan om å dra til Jotunheimen. Alenemannemanntur. Jeg pakket det jeg hadde og la av sted, meg og min Peugeot uten dab-radio. Jeg la inn første overnatting ved Gaustatoppen, halvveis til Jotunheimen, og ta en kveldstur opp dit. Turen dit var dønn – i – bøtta – kjedelig. Kjøre, kjøre , kjøre. Trøndere, tyskere, dansker, polakker, hollendere og noen norske tapetserte veiene med turistbiler. Time etter time kjørte jeg. Gudd å kjedelig å kjøre alene uten dab. Men jeg kom fram oversvett i overopphetet bil. Jeg parkerte der ca. 200 andre biler og to busser var parkert. Mange Liverpool-fans her tenkte jeg; You Never Walk Alone. Klokken var 18.07 da jeg startet opp stigningen. Jeg var tydeligvis seint ute. For alle gikk ned fra toppen da jeg gikk opp. En evig strøm av mennesker. “Er utsikten ferdig?” , tenkte jeg. Og min mannemann følelse forsvant sakte men sikkert da jeg så hvem som allerede har vært der oppe. Lettbente 4 åringer. Unge fedre lastet med feite to åringer i bæremeis. En haug med pensjonister og mange lettfeite og noen storfeite. Illusjonen om at det skulle være en tøff tur forsvant ut med 17 liter svette. Jeg gikk i solsteiken mot toppen. Og mens toppen ble tømt for utsiktere kom jeg opp. Det luktet vafler fra et vaffeljern som akkurat var stengt. Men utsikten var heldigvis ikke ferdig, den var der fortsatt. Jeg kunne se langt alle veier, bortsett fra rett nedover. Ingen andre turister i synsfeltet. Gaustatoppen er fin. Jeg var der litt. Fikk tatt mine utsiktsbilder av øl helt uforstyrret. Turen ned gikk fort og inn i bilen og ned til campingen på Rjukan. Klokka var 22.12. Kjedelig å sette opp telt alene. Kjedelig å spise sent alene. Kjedelig å stå opp alene. Jeg kom meg aldri til Jotunheimen. Å kjøre, kjøre, kjøre ennå i 5 timer opp dit frista lite. Jeg tok heller en sardinboks opp til Hardangervidda. Med meg hadde jeg sykkel og tråkka innover vidda på en grusvei som går hele tre mil innover. Jeg snudde etter en. Kjedelig å sykle alene. Gaustatoppen stod fint i silhuett langt borte og lett å komme opp på herfra. Og ræva mi som ikke har opplevd sykling på et par år var enig om at det var på tide å snu. Og nye 17 liter var svetta ut. Altfor varmt til slike fysiske ting. Jeg sykla ned til bilen. jeg valgte en sti. Knudrete og fin, dritbratt med 18 hårnåls-svinger. Kul nedfart men ræva likte heller ikke dette valget. Jeg  pakka teltet og kjørte hjem. Like kjedelig det og. Norge er ufattelig vakkert og variert og jeg reiser gjerne ut for å se igjen. Men ikke alene. Det var flott og fint men kjedelig.

 

blåbæret_gaustadtoppen_tommetankergaustadtoppen_telt_tommetankergaustadtoppen_røys_tommetankergaustadtoppen_alene_tommetankergaustadtoppen_wildbeer

One comment

  1. Magne Jenbergsen · July 21

    Flott manne manne tekst for flotte opplevelser med noe humring for en som mener det samme. Du har beskuet og tråkket i Telemarks indrefilet greit at du ikke båla i fileten.

    Fortsatt god sommer 🍻

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s