I seng med fienden, heter det. Hold dine venner nære, men dine fiender nærmere, heter det. Og kanskje det er noe i det. Når KrF og FrP slår sine kloke hoder sammen må det vel kanskje grunne i slike tanker. Men hva vet vel jeg. Selv er jeg en politisk analfabet vokst opp i en overmetta kristen landsdel. Akkurat det har jeg ikke tatt nevneverdig skade av. Ei heller blitt spesielt velsignet av. Jeg bryr meg ikke mer om politikk enn at jeg leser et innlegg i ny og ne og ser på en politisk debatt i reklamepausen på Transformers. Og litt får jeg med meg i sidesynet. Mennesker jeg møter gir også inntrykk og min oppvekst med ulike venner har satt spor. Så selv om jeg ikke kan mye politikk så stemmer jeg ved alle valg. Jeg stemmer etter hjertet og ikke statistikk. Jeg kan lite om vippeposisjoner.Ikke annet enn at begge finnes i lekeparker. Også i Stortingets. Jeg velger side etter hva jeg føler er essensen i partiet eller personen det skal stemmes over. Jeg stemmer det jeg tror er rett.  Politikk er et spill og politikere er gamblere. Like før vi ser Erna bytte plass med Carew i spill reklamene; Chill og Spill. Alle er troverdige helt til de ikke er det lenger. Og alle kan lett snakke meg i senk. Enten de er Frp eller Krf, Røde eller Grønne. Alle kan mer enn meg. Jeg kan ikke nok i noen saker til at ikke alle de på stortinget kunne ha overbevist meg om at de har rett. Derfor søker jeg etter det jeg oppfatter som essensen. Essensen av en sak eller parti. Allikevel.

Hareide overrasket på sensommeren og gjorde min verden litt lettere. For jeg har egentlig alltid undret meg over at essensen i KRF kan matche essensen i Høyre, eller enda mer underlig essensen av Fremskrittspartiet. Jeg har liksom alltid oppfattet kristenverdiene som “vi” og “deg først”, og ikke “meg først” og “de”.

Og i min verden er de partiene som noen kaller venstresiden de som jeg ligger i kategorien samlende og inkluderende. De som jeg mener ønsker det godt for alle før enkeltindividet. Så mens de blå partiene nå kappet om å vise hvor kristenvennlige de var, og sørlendinger var i sjokk over Hareides utspill og foldet sine hender, satt jeg her og følte liksom at Kristelig Folkeparti endelig hadde funnet veien.

Men siden dette er Kristelig Flokeparti tok jeg jaggu meg feil.

På ny er jeg i villrede og denne underlige troen og Stortingets Casino; Comeon.

Chill og spill! Vedder på at Robstad fikk FrP sine longs på kjøpet..