Jeg har begynt å drømme om ny bil. En testosteronbil. En bil med X-faktor uten å ha X i typebetegnelsen. En skikkelig mannebil. En som folk snur seg etter. Men ikke en slik som mine jevnaldrende mannevenner sikler etter. Ikke Tesla XXX. Ikke Audi Q42. Ikke BMW X, Y eller Z. . Ei heller Jaguar med EL eller EK eller EV skilter. Folk har slutta for lenge siden å snu seg etter disse bilene. Vi er så rike at det er så mange sånne biler. For en som vil ha en bil som forsterker selvbildet og forlenger egoet må et gå andre veier. Og HILL; HILL til denne bilen jeg så i kjelleren på Sørlandssenteret. Den stoppa jeg opp ved. Akkurat som den svevde over parkeringsplassen. Jeg gjetter på at den av og til svever over skogkledde veier noen mil inn i landet. Jeg liker at folk gjennomfører sine drømmer. Jeg så en gang en film om en skuespiller som endelig slo gjennom i Hollywood og ble rik. Det første han kjøpte var en gul lastebil. Det er kult.

Denne Volvoen reduserer neppe jordens klimagassutslipp, men den gjorde min dag litt gøyere. Denne bilen var bare gjennomført.