Blir det påske i år? Kommer påskeharen? Spørsmålene hoper seg opp etter en skogstur på selveste palmesøndag.

Det hele begynte tidligere på dagen da det plinget på telefonen;”Tur?”  Meldingen tikket inn fra Andrew. “Ja”, svarte jeg. “A donde?” skrev han. Han har en mexicansk kjæreste og øver på spansk. “Åmliknuten”, svarte jeg. “Si, senor”, svarte han. Og så pakket vi bilen og sekken og jeg tok med min kjæreste og han tok med sin og vi dro opp og inn i skogen ved Krokvann. Himmelen var blå med en diger sol som sviktet sin oppgave. Det var bikkjekaldt med rundt 0 grader og vind. Men med hyggelig selskap og skravling på norskengelskspansk beveget vi oss opp og ned og inn og ut på stiene rundt Krokvann. Det er til tider et flott og ganske åpent terreng med fine vann og små myrer. Stiene er godt merket og det er piler og kart i de store stikryssene. Men det var kaldt som faen.

Etter at Andrew og jeg hadde tatt en 10 sekunders utsiktsseanse på det aller kaldeste punktet; Åmliknuten, fant vi en lun krok lenger nede langs vannets bredde. Kaffe og kjeks opp av sekken og inn i kroppen. Vi ble aldri varme, men vi nærmet oss lunkne.

Da så vi det. CRIMESCENE. Det var her vi så at noe dramatisk hadde skjedd. Det var hårdotter over alt. Et harelår litt ute i vannet og noen tørre hareører inne på land. Rett og slett et åsted. Her hadde en kamuflasjekledd hare endt sine dager. Trist men sant.

Håper det ikke var påskeharen.