Jeg kjenner dere ikke, men er stolt av dere. Dere som nytter. Dere som lytter. Dere som hjelper fordi dere kan og fordi dere vil. Det er på tide å bukke dypt i støvet og gi ære til hjelpearbeidere. Jobbene er mange og umulige. Allikevel står dere i det. Gir en hånd. Lukker en grav. Jeg er glad for at dere finnes i hele verden. Mens vi i Norge har synkende innvandring og fokuserer mest på bomringer og sparkesykler og hvordan vi skal kvitte oss med tiggere er dere der ute og hjelper. Noen hjelper nært og noen hjelper fjernt. Det viktigste er at dere hjelper andre som trenger hjelp. Mødre og fedre, fettere og kusiner, barn og besteforeldre. Alle får hjelp av dere. Dere som har valgt å hjelpe skylder jeg stor takk. Dere gjør meg glad.

All ære. Hill, hill.