Midt i byen står en stille stein. En stein som skaper ro i sinnet og i sjela. Det er litt underlig å stå der ved dens side. Den har en aura som stenger ute alt ståket fra byen som omgir den.  Jeg  står der ved siden av denne tunge dingsen av en stein. Den skaper ro i kraft av seg selv. Den er tung og stødig. Den er uknuselig og evig. På toppen av steinen står det tre små kors. Et symbol fra kirken, og historien den tilhører. Selv er jeg troende til litt av hvert og følger ingen religion. Men jeg kjenner jo historien bak de tre små korsene. Den er dramatisk. Og den forstyrrer ikke min opplevelse av dette stedet og denne steinen. Min opplevelse av ro blir snarere forsterket av symbolene på steinen. Jeg trenger ikke være kristen for å føle at noe er hellig. Det er en liten stille avkrok av en stein og er vel verdt et besøk. Men gå der alene eller noen du kan være stille sammen med. Stå der et minutt eller tre og kjenn roen. Med Domkirkens ruvende størrelse og frodighet på den ene siden og bibliotekets vitenskap på den andre kan du tenke dine egne tanker og finne din egen ro.