Vi holdt hodet kaldt denne dagen. Selv i sommervarmen som jagde vekk vinterkulden. Det var shortsvær på høyfjellet denne siste dagen i mai hvor en drøm eller to ble oppfylt. Arild ringte for noen dager siden og sa at Suleskarvegen skulle åpnes og at han alltid hadde hatt lyst til å ta turen over dette eventyrlige snøkledde fjellet med den smale svingete vegen mens brøytekantene ennå var høyere enn bilen. “Jeg og”, svarte jeg.

Så vi dro. “Kjøre i tre timer bare for å se en brøytekant?”. Kona ristet på hodet. Men vi dro av sted. Det var shortsvær ved kysten men vi skulle tusen meter og litt til oppover til værs så vi hadde genser og bukse og lue og votter med i sekken. Dessverre til ingen nytte. Temperaturen steg i takt med brøytekantene. Det var bare vakkert. Og finere ble det. Hele Setesdalen om våren er verd turen. Det var mennesker som trivdes over alt. På strendene langs Byglandsfjorden og på stiene som tok dem til fjells. Smilende turister i eget land. Vi kom til Brokke og vi tok veien til himmels. Du skal følge den smale vei er det en som sier. Så skal du komme til himmelen. Vi gjorde det. Det var så hvitt og fint. Og mange med oss var der oppe. Alle koste seg og alle tok bilder. Det var en spektakulær tur denne dagen. Finere tror jeg ikke det kan bli. Ta turen.

En drøm ble oppfylt. https://suleskarvegen.no/