Nå må vi skjerpe oss. Alle vi som mimrer om tidligere tider. Tidene vi er inne i nå blir helt sikkert godt mimrestoff. For noen. For andre kan det dessverre bety slutten. Mange steder sprer smitten seg. Rett og slett fordi vi er lei. Det er jeg også. Jeg er så dritlei av smitteverntiltak. Jeg er så dritlei av å vaske hendene på Kiwi, på Meny, på apoteket, på bokhandelen, på kafeen. Jeg er så dritlei av å sitte alene på bussen. Jeg er så dritlei av å bli nervøs når noen hoster. Jeg er så dritlei av Coronatiltak.

Allikevel sitter jeg alene på bussen. Allikevel vasker jeg hendene på Kiwi og på Meny. Allikevel hoster jeg i armkroken. Allikevel går jeg en meter fra andre.

For vi kan godt bli lei, men vi må ikke bli likegyldige. Vi er flinke her i Kristiansand, og det må vi fortsette med. Ved å respektere hverandre tar vi vare på hverandre. Skjerpings må til. Hele dagen.

Jeg går til jobb men tar bussen hjem. I rushtiden. Til nå har det ikke vært full buss siden April. En i hvert dobbeltsete har blitt respektert. Men sakte men sikkert har det kommet flere ombord. flere voksne, flere unge. Fullere buss. Mindre forholdsregler og større tetthet. For første gang tok jeg på meg munnbind en dag. Bussen var full.

Jeg er dritlei av å måtte gå rundt med munnbind i lomma. Men jeg gjør det.

Vi må fortsette å være flinke med smittevern. Enkle forholdsregler kan redde liv. Ikke slutt med det. Fortsett med å være flink.