Våre faste labbeturer går som regel inn i svarteste skauen. Der går vi uten mål og mening i 2 timer og ser som regel ikke en dritt. Men godt vennskap og gode diskusjoner oppstår i mørket. Sist onsdag var det kommet litt for mye snø til at vi kunne traske inn i skogen uten å få åndenød og hjertestans. “Vi går rundt byen!” foreslo en. Og som forsiktige sørlending nikket vi anerkjennende selv om det ikke hørtes så greit ut. Men i alle fall jeg ble overrasket. Jeg så byen på en ny måte. Det er ikke ofte jeg frivillig tusler på kryss og tvers i urbane strøk, men denne kvelden gjorde jeg det. Og kunnskapsrike medtuslere fortalte om bygg vi gikk forbi, om historier og eventyr knyttet til hushjørner og strender. Fra mørket på Odderøya til lyset på den nye QuartBroa tuslet vi. Rundt leilighetene på silokaia og leilighetene på tangen. Jeg får litt klaustrofobi på slike tettpakka steder. Glad jeg ikke bor der. Men fint er det. Fin arkitektur og smilende mennesker. På Hartmanns brygge satt det et Skrik i en tom stol? Hadde vi tillatelsene i orden?

Dette var en god erfaring. Skikkelig kortreist urban tusletur med innhold. Dog uten spesiell tillatelse.