“Javel da!”” Ari Ben?” Ari Ben Reddik Fy Fasan, tenkte jeg. Det var en regntung dag da kona foreslo å kjøre til Grimstad og se på en utstilling av Ari Ben sin kunst. “Javelda”. Jeg dro meg selv ut døra etter nesebora. Med oss i bilen fikk vi de to kunstneriske barnebarna Bella og Mina. På veien bort fortalte vi om Prinsessen og kunstneren og mørket som av og til kommer i livet. Vel borte fant vi det fine gule huset hvor Grimstad Kunstforening holder til. I småregn løp vi inn. Der møtte vi vegger fylt med fargerike trykk av Ari Ben. Og der møtte vi bror og søster til Ari; Anja og Espen. De ønsket velkommen og var de perfekte verter. De fortalt bakgrunnen for mange av bildene. Fra fine blomsterbilder til malerier av vonde drømmer. Det var en mangfoldig utstilling og inntrykkene seeeeeeg inn i skrotten fra bilde etter bilde. Også Bella tok inn bildene. Vi snakket om dem og vurderte hva vi så. Det var fint. Og Anja og Espen delte med oss mange ting. Vi fant mange felles knagger i våre liv. Det er moro å treffe mennesker som gir av seg selv. Som oppriktig ønsker å fortelle om ting de liker og ting de brenner for. Nesten som vi har møtt hverandre før. Underlig og fint.