Fyrverkeri
Hvor verker egentlig fyr.
Fyr verker i luften
Fyr verker i naturen
Fyr verker i økonomien
Fyr verker i ørene
Fyr verker i øynene
Fyr verker for dyrene
Fyr verker for jorden
Fyr verker

Til alle fedre der ute.

Fyrverkeri er fint, men ikke nødvendig.

Himmelen er allerede full av stjerner.

Næringslivet har i det siste også fått strømstøtte fra staten. Enkelte bedrifter og huseiere jubler for dette etterlengtede tilskuddet i en eller ganske stram tid. Og på nettet kan du selv regne ut hvor mye akkurat du og din bedrift kan få i strømstøtte. Men kanskje de som holder til i dette bygget har regnet feil.

Forskriften med strømstøtte til næringslivet er nå vedtatt
Forskriften er vedtatt i tråd med høringsutkastet. Søknadsfristen er flyttet to dager til 11.12.2022, da må også revisors bekreftelse være utført. Kontrollhandlingene for bekreftelsen er også publisert av Enova.

Hver måned kommer Google med en oppsummering av mitt liv i dagene som har vært. Hvor langt jeg har gått, kjørt, sittet, sovet og hvilke byer jeg har besøkt. Og hvem Google gir bystatus kan overraske noen og en hver. For i følge Google skal jeg i November ha vært så heldig å få besøke den lille byen Krageboen på Solsletta i Tveit. Den har et kompankt sentrum og et begrenset antall butikker. Siden byen ikke har mange høyhus virker den luftig og åpen. Antall innbyggere vet jeg ikke, men det er også begrenset.

Google kan mye men vet ikke alt.

Det drar seg til. Det nærmer seg jul og de små begynner å fyre opp forventningene til besteforeldrenes evne til å tømme bankkontoen til fordel for dem selv. Ikke i form av rene pengegaver, men i form av plast støpt i ulike former. Kanskje også litt biologisk materiale i form av en hest, eller muligens teknologiske overprisede nyvinninger. Det er en stund siden sokker var godt nok. Men en stor takk til mobilkamera som er en forlengelse av en allerede utstrekt gavelistehukommelse. Uten bildene hadde nok mangt et feilkjøpt produkt havnet under treet i år. Så nå er ønskelistegarantien i alle fall på plass. Økonomien er ikke helt der den burde være i forhold til forventningene, men jeg håper de blir glade allikevel.

En gang stoppet toget på Gjengiga ved Oggevann. Det gjør det ikke lenger. Kanskje vi var årsaken. Jeg vet ikke hvor mange timer denne gjengen brukte på forberedelser til blotet på Gjenginga. Vi planla godt. Vi gikk til garveriet og fikk billige horn som skulle bli til vikinghjelmer. Vi dro på hytta på Valsvikodden hvor vi kokte horna i håp om å få ut brusken. Brusken som lukta noe så inni helsike vondt. Vi kokte sikkert i et døgn, utendørs. Ingen brusk løsna og horna ble pelma ut i Korsvikfjorden til glede for paltorsken. Vi smelta bly og lagde vikingsmykker. Vi sydde vikingbukser av striesekker. Vi sydde jakker av saueskinn. Vi lagde hjelmer og fikk tak i horn uten brusk. Vi hadde spekepølse og fenalår og kniver og belter.

Vi planla godt. På ei gammel turisthytte ved Oggevann skulle blotet skje. Et av våre første møter med bryggerivarer av typen øl. Eller mjød som vi kalte det. Toget stoppet ved en plattform i skogen og vi tusla ned til hytta.

Etter eggerørelaging og oppdekking av vikingbordet gikk vi til våre respektive omkledningsrom.

Vi begynte det hele med et par promo-bilder. Oppstilte og fine ble vi foreviget. Så vi hadde noe å vise til våre etterkommere.

Så startet festen i skogen. Det ble heftige 2 timer.

Vi var ikke vant til øl og skjønte for sent hva kanakkas betydde.

Etter 2 timer lå vi pent spredd utover gulvet sammen med mjød og eggedosis, knuste flatbrød og klisne spekepølseskiver.

Kort-blot som det kalles.