En regnværsdag i November

En fargerik høst mister farger. Mister liv og pakker seg inn. Og den siste blomstringen av sopper er i gang. Jeg har en bitte liten skog som er akkurat stor nok og som jeg går mye i. Mellom båthavna i Ronabukta og båthavna i Hånesbukta ligger det en skog. Alle ser den men få vet om den. Hovedveien dundrer forbi på den ene siden og det er kun en liten skremmende vei stengt med bom som leder opp til denne skogen. Og denne skogen er av den gamle sorten. Store gamle trær som har opplevd mer enn meg. Jeg møtte et tre. Et dødt tre. Men ble allikevel sittende å se på det. Det var vridd og kroket og har nok en dramatisk historie. Spennende liv i en stille skog. De finnes over alt disse små skogene. Alle med sine egne små fantastiske  hemmeligheter. De ligger der uten at vi ser dem. De fleste av oss  reiser langt og betaler mye for at en skal få opplevelser verdt å fortelle videre. Jeg går 100 meter og er plutstlig i en skog som få andre har gått i. Kult.

Host,- det er høst!

Egentlig vinter, men som treige sørlendinger har vi ikke helt kommet dit ennå. Høsten sitter i og drar oss med inn i fargenes fantastiske verden. Sommerens grønne  klorofyll trekker seg inn i trestammenes lune hi. Og bladene som febrilsk klamrer seg til modertreeet  går en fargerik død i møte. Et års syklus munner ut i en fantasiverden for oss som er glad i farger. Tilhengere av minimalismens grå, hvite og svaret flater sliter i disse dager. Himmelen og naturen gir oss varme inn i mørketiden. En dessillusjonert rose titter frem fra blomsterbedet. Snufsende otrivinfylte neser akkopagnerer vindens sus. Gudd å mye fint. Ta med noen du er glad i og gå ut.

Høstens outfit er å være naken med perler på

Høsten vises på kalenderen og oktoberdagene er snart unnagjort. I disse dødens og forråtnelsenes dager er vi velsignet med noe uendelig naturlig vakkerhet. Gult er kult som de så sant sier i Kina. Det er så mye gult og oransje i skogen akkurat nå at kjøpehungrige kvinner løper til skogs så stillettene hviner og long lashes bretter seg bak ørene,- de tror det er SUPERSALG. Det er flott og akkurat nå er det utetid. Solens korte timer tigger oss om å komme ut. “Kom ut å se!” Skjerf og lue og utetid. Se på solnedgangen langt vekke, eller nyt solnedgangen på et dråpetungt blad like foran deg. Det er så flott. Få ræva i gir,- kom deg ut, før TVn tar deg.

Hemmelilge Sjørøverbukta i oktober

Når jeg var liten rodde vi dit. Når jeg var 16 seilte jeg dit på seilbrettet. Når jeg var 18 snekket vi dit med ei kasse øl. I går putret vi i 8 fot skjøvet frem av en 4 hesters Daihatsu. Bleiga hav med varm oktobersol. Til magiske sjørøverbukta. Denne hemmelighetsfulle lagunen med smalt innløp og ennå smalere utløp. Ved høyvann kan en snike seg ut bakveien med små båter. Bukta ligger på xxxx-øya og de fleste skjærgårdsjeeper på steroider fyker forbi om sommeren. Godt er det. Godt at Sjørøverbukta forblir et hemmelig lite sted for med plass til 2 barnebarnesinn med frodig fantasi.

Drangsvannet og Strømskanalen og Topdalsfjorden

De henger  sammen.Jeg tror jo egentlig at alt henger sammen, men her kan man se det i ekte 3D. Vann, kanal, sjø. De henger sammen. Og innbyggerne der henger sammen. Langs bryggene ser vi ørret svømme inn gjennom kanalen til Drangsvannet. Tilbake kommer en svane med retning Topdalsfjorden. Kanskje den har en date på Hamresanden? Vakkert er det i alle fall. En tidlig morgen på bryggen ved der jeg bor traff jeg denne svanen. Fin svane. Fin stund. Fin tid.

__-___-___-___-___-___-___-___-___-___-___-___-___-___-___-___-_

Visning Mandag 8. kl. 18.00

Annonsen på Finn:

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=34710253

Og DNB:  http://www.dnbeiendom.no/templates/ObjectView.aspx?objectid=60212145

Siw møtte min sjel i glassdøra eller er hun en av X-men?

Øynene er sjelens vindu sies det. Så sant, så sant. Jeg vender pupillene innover og skuer et multikulturelt og fint snedekt landskap. Noen få brennende busker og bratte stup, samt en og annen drill og kanskje en kokosbolle, men for det meste fint og flott. Det er når jeg vender pupillene utover, hever øyelokkene, flagrer med vippene og titter ut av av åpningenen naturen har plassert midt i skallen min at jeg begynner å se mystiske ting. Her en dag på jobben stakk Siw hodet inn i seg selv! “Hvordan er det mulig?”, -tenkte jeg.  Jeg så for meg at hun bare forsvant inn i seg selv. Poff! Vekk! Og så dukket hun opp i døra lenger borte. På samme måte. Hun kommer ut av seg selv fra ingenting. Hmm. Hun kan sikkert gjøre det samme i vegger, trappeoppganger, postkasser og bildører. Ja, -sikkert over alt. For en evne Siw har, tenkte jeg. X-men? I tillegg til å være flott, kjempe kollega og rimelig mye smartere enn meg så kan hun dette. Gudd. Vel, – på tide å se innover igjen for å finne ut hvor disse tankene kom i fra.

Når du vet at du vet at du har gjort noe dumt.

En vet når en har dritt seg ut. Biter tennene sammen, løfter leppenen og trekkerinn luft så hardt og nervøst at det iser inn gjennom fortenna, over den skjelvende tunga og ned i jekslene. Det er da du skjønner at noe som akkurat har skjedd burde ikke ha skjedd. En tilstand av total flauhet og umulig åretteoppattog vrisegunnakjensle sprer seg sammen med isinga i tenna. Og denne følelsen er ikke ny for å sei det slig. De dreid sæ ud tidligere om åran også. Men jeg tror at jeg kan skryte på meg en lang og fargerik drite seg ut historie. Før ble jeg flau når jeg tabba meg, men nå er jeg vant. Etter 7458 dokumenterte utdritningsforestillinger har jeg kommet over det å bli flau. Nå rødmer jeg de gangene jeg gjør noe bra.. Og problemet for meg og en gammel Opel Rekord samt en kurvstol på hytta er fluer. Når en trekker sin isnende kalde luft og driter seg ut i fart og kommer inn i en fluesverm blir en fort mett, for å sei det slik. Rent bortsett fra dette så liker jeg formen til den Gamle Opel Rekorden. Overraskende skremt.

Tomat i makrell

Enkelt og genialt etter mitt syn. Produkt- utvikling på virkelig lavt plan. Et velkjent konsept blir plagiert, kopiert, kokt, etterlignet og stjålet. Makrell i tomat har fått en konkurrent fra Valsvikodden. Hemmelighetsholdet rundt dette produktet er svært labert og ingen interesse er vist, hverken fra fiskerioppsynet, stabburet, google eller kunder. Kun en og annen finne i været fra oppgitte makreller ute i  fjorden. Kanskje jeg skulle finne opp noget annet.

8 fot i himmelen

Slutten av mai og starten av august. Det er da det er som finest. Vi har nå bodd nesten 3 måneder på hytta. Vårt lille krypinn på Valsvikodden. Sommerens motorfestivitas er over. De fleste bådane ligger allerede å sover. Det er stille og fint og av og til stillere og finere. Vår lille 8 fots båt koser seg i skyene. Vi nyter dagene og de mørkere kveldene. Og nå har jeg av og til 4 svaner på svaberget. Det er en fin tid.

Magi i Høvåg

Mens min kone var hos osteopat i Høvåg, venta jeg på trappa i Høvåg. Til den gamle banken i Høvåg. Mens min kone opplevde litt magi hos osteopaten i Høvåg, så opplevede jeg litt magi på trappa til osteopaten i Høvåg. Min kone lar ikke akkurat humla suse med sin sykdom. Hun har en ufattelig evne til å stå på og prøve det som prøves kan.  Jeg bare følger med. Og denne dagen lot jeg humla suse. Og det var magisk. Akkurat som humla svirrer tilfeldige planlagte ruter mot et mål, gjør vi det også. Vi finner litt honning her og der og samler på det slik at vi kan ta det frem på mer slitne dager. På trappen og innenfor trappen til osteopaten i Høvåg opplevde vi hver vårt stykke magi. Og humla suser forhåpentligvis ennå.

Osteopati =

Osteopatisk behandling stimulerer kroppens evne til å lege seg selv! Osteopaten bruker sine hender som “verktøy” for å undersøke og behandle pasienten.Ved den osteopatiske undersøkelsen letes det etter dysfunksjoner i muskelskjelettsystem og kroppens bindevevsnettverk som kan forklare pasientens plager.De fleste pasientene kommer til osteopatisk behandling med smerter og plager fra muskelskjelettappartet. Lokalisasjonen hvor pasienten oppgir å ha smerter og plager blir undersøkt, i tillegg blir andre områder i kroppen som anatomisk kan forklare pasientens plager, undersøkt.

http://www.osteopati.org/