En regnværsdag i November
En fargerik høst mister farger. Mister liv og pakker seg inn. Og den siste blomstringen av sopper er i gang. Jeg har en bitte liten skog som er akkurat stor nok og som jeg går mye i. Mellom båthavna i Ronabukta og båthavna i Hånesbukta ligger det en skog. Alle ser den men få vet om den. Hovedveien dundrer forbi på den ene siden og det er kun en liten skremmende vei stengt med bom som leder
opp til denne skogen. Og denne skogen er av den gamle sorten. Store gamle trær som har opplevd mer enn meg. Jeg møtte et tre. Et dødt tre. Men ble allikevel sittende å se på det. Det var vridd og kroket og har nok en dramatisk historie. Spennende liv i en stille skog. De finnes over alt disse små skogene. Alle med sine egne små fantastiske hemmeligheter. De ligger der uten at vi ser dem. De fleste av oss reiser langt og betaler mye for at en skal få opplevelser verdt å fortelle videre. Jeg går 100 meter og er plutstlig i en skog som få andre har gått i. Kult.





















