Nature

Gudd å flink jeg var ved Timenes.

Posted on by tommetanker

En gang malte jeg. Akvareller. Vannmaling. Jeg tuslet da også. Men da tuslet jeg med skisseblokk og ikke kamera. I en lånt leilighet på Hovden sist helg ble det et hyggelig gjensyn. Kjærlighet ved første blikk. Gammel kjærlighet ble som ny. En gave jeg hadde gitt og glemt dukket opp på veggen i den lånte leiligheten. En akvarell signert meg selv. Jeg så på den en stund og nikket og smilte. Jeg var flink en gang. Motivet var en bekk ved Timeneskrysset som nå ligger i rør under asfalt og ikke er like godt som motiv. Jeg vil male igjen.

Sorry guys: Glidbjørg er Never, Never land

Posted on by tommetanker

Kollega Øistein er en vis mann, eller en viss mann, eller en vissen mann, eller en mann hvis kunnskap er stor. Hans tilknytning til dalstroka innaførr brakte ny viten til tommetanker. Neste gang jeg fyker forbi skiltet inn til Glidbjørg litt nord for Bykle kan jeg brilliere med nye fakta brakt til meg av nevnte Øistein. I hine hårde dage, før takstein, shingel og bølgeblikk, dekket de takene med torv. Og under denne torven var taket dekket med bjørkenever. Dess større bjørkeflak, dess bedre tak. Av den enkle og praktiske grunn at store flak var bedre å overlappe med. Og der har vi opprinnelsen til navnet. I fjellheimen er det vanskelig å finne bjørker hvor neveren lett glir av. Men inn i skogen nord for Bykle var det en slik sted ; neveren gled lett av bjørka. Glidbjørk – Glidbjørg. Aha! Takk Øistein.

På bloggen http://www.skogshuldrasskatter.no/?page_id=24 står det mer om neverens fortreffelighet.

Fjellvettreglene og fotball hver søndag.

Posted on by tommetanker

Turen startet bra. Utenom løypa opp mot Galten.

Sent men godt. 5. mai ble jeg minnet på fjellets luner. Har egentlig aldri vært så god på regler eller regler. Hmmm. Men fjellvettreglene respekterer jeg. Eller. Respekterte. Eller. Kanskje mine tanker var tomme i det jeg tok på skiene og tuslet innover og oppover. Hadde hørt det kanskje skulle blåse, . . . . men det var jo så fint.

  1. Legg ikke ut på langtur uten trening.   Ehhhh. Fotball hver søndag.
  2. Meld fra hvor du går.   Vel. Ehhhh……Hovden.
  3. Vis respekt for været og værmeldingen.  Vel. Ehhhhh. Har ikke nummeret til Gislefoss.
  4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever.   Ahhh. Sekk med mat, klær og godsaker medbrakt. One point.
  5. Lytt til erfarne fjellfolk.  Eh. Hvem. Arild? Børge?
  6. Bruk kart og kompass.  Nei.
  7. Gå ikke alene.  Meg og min usynlige venn.
  8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.  Ehh. Jeg eier ikke skam . Jeg snur, men så snur jeg igjen og fortsetter.
  9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. Ingenting å spare på.

    5 minutter etter. Masse vind og snø.

    Fint. Litt vind

    Jeg kom meg heim. Vinterens siste skitur ble  skummelt skiftende. Og for å gjøre det hele litt mer spennende så observerte jeg løypenedpakkingsmannen dagen før. Alle merkepinnenene var hentet inn til sommerhi.

Vakker vintervår

Posted on by tommetanker

Gudd å fint. En liten kolle stikker lengselsfult opp av snøen. Vinteren er på hell og kollen gleder seg til solvarme i fjellet og ny mose og lav som klamrer seg fast og frister forbipasserende reinsdyr. Det var på en skitur 4.mai med tunge skyer og uvær i det fjerne den dukket opp foran meg. Skyene slapp solen gjennom og et lysfelt føk over viddene og stanset opp på kollen. Den har ikke noe navn som jeg vet om, men i mitt hode er det Solkollen ved Tjørnbrottsbu.

Kom skal vi danse veivals med hvitveis.

Posted on by tommetanker

En telefon fra hjemmet. “Kan du ta bussen hjem i dag?”. “Ja”,- sier jeg. “Selvfølgelig”,- sier jeg. Men jeg mener det ikke helt. Det har vært en stri dag på jobben. Mye hopp og sprett og fokuserte tanker. De siste to timene med filmopptak sammen med en rikskjendis. Så jeg er sliten i holdet. Det hadde vært godt å bli hentet i dag. Men i dag passet det altså ikke. I lett forbanna duskregn tok jeg muggent fatt på den 15 minutters turen til busstoppet. Jeg syntes synd på meg selv. Jeg syntes jeg hadde det ille. Jeg tror jeg har det værre enn de fleste her til stede. Men så traff jeg på HAMM. Og hamm hadde det værre. Han var bundet fast , nei stroppet fast, på et lasteplan. Lurer på hva han hadde gjort for å fortjene dette. Kanskje han hadde danset vals midt i veien? Hmmm. Dette gikk jeg nå å undret på helt til jeg kom inn i det lille skogstykket jeg må passere. Og der sang de i mot meg. På rekke og rad strakk det hvitkledde koret seg for å se på den tullingen som kom tassende i sine tomme tanker. Jeg hilste, og de jublet tilbake. Jeg jublet og. Hvitveisene er mine venner hver vår. De fyller skogen med vakre stille toner.

Jeg er glad jeg måtte ta bussen hjem i dag.

Påsketurforslag: Helleren ved Stitjønn. En magical mystery tour!

Posted on by tommetanker

Jeg vokste opp sånn ca i skauen rundt Gimlekollen og Fagerholt. Jeg og andre guttetullinger med grønne fingre skrapte mose av steiner, bygde hytter og ble skremt av storfugl. Nå tok jeg med slekta på denne turen til en naturlig lekepark i skauen. Mamma hadde nok ikke gitt meg landlov om hun hadde vist hva vi gjorde, hva vi klatret på og hvilke sjanser vi tok. Uten tau, hjelm og vett og forstand, klatret, hoppet og slang vi oss i trær og fjellvegger. De fleste av oss kom ut av skogen igjen. Nå tok jeg familien med til denne fantastiske og litt bortgjemte helleren ved Stitjønn på Jegersberg. Den lå der ennå. Like mystisk og like skummel og farlig. Vel verdt et besøk, om du har ungene i bånd.

Helleren kan klatres opp til nedenfra, men er litt lettere tilgjengelig fra stien som går opp til Holmenkollen i Nord-enden, i bukta der hytta ligger, av vannet.

Etter en “topptur” til Holmenkollen nøt slekta en bedre pølsemiddag, med gjemsel, trengsel, plumping og latter ved den gamle speiderhytta. Fin og sikker bålplass på tørre dager.


CSI – Nygård

Posted on by tommetanker

Skogsturen ble brådt og uvendtet avbrudt. Tomme tanker begynte å fylles lik jeg ellers fyller. Plutselig stod jeg midt i et åsted. Senteret for ett av naturens uungåelige brottsverk. Stedet hvor et mord hadde funnet sted. Et drap. Et fuglemord. Og morderen hadde ikke gjort noe særlig for å skjule denne uhyrlige forbrytelsen. Små spor spredd over ett stort områd gjorde jobben lett for  CSI (Crime Scene Investigation). Stilig egentlig. Som den enkle mann jeg er kan jeg sitte ned og tenke på naturens drama. Naturen er rå og brutal, vakker og snodig. Jeg digger den.

e uhyrlige

Den Omvendte Båt. 224 moh og 224 puh, men det gikk.

Posted on by tommetanker

En fantastisk tur med familien. Denne gang til Den Omvendte Båt. Skikkelige landkrabber. Bådpussen lokket i det fjerne. Med en 2 åring og en 4 åring med på tur estimerte jeg leirplass etter leirplass. Langs veien og stien så jeg etter hurtignedsettelse av såre rumper i det 4 åringen ble sliten eller 2 åringen begynte å hyle. Det at jeg hadde med meg 2 flotte familiethailandske damer uten allverdens norske skogsturer bak seg gjorde meg også tvilsom om målet ble nådd. Smør! –  Jaggu sa jeg smør. Lek og latter og tusling tok hele følget med opp til “Båden”. Gudd å fint. Stille og sol og klart marsvær gav oss uendelig utskikt.. Takk for turen alle sammen, selvom jeg ble fryst ut av det gode selskap på toppen. Muligens luktet jeg vondt? Sa ubevisste ukvemsord på Thailandsk? Kanskje de  var redde for min glupske pølseappetitt og ofte? Hmmm? Fint var det allikevel. Turen hjem gikk bra. En 2 åring på ryggen og en 4 åring på skuldra i 3-4 kilometer fikk meg mo i knea, og oss til bilen i tide. Jeg rakk fotballtreninga akkurat så vidt.

l. påskedags morgen på Den Omvendte Båt eller bare ”Båden”.

Tidlig på 1900-tallet var det tradisjon at Lundsfolk drog opp til ”Båden” første påskedag klokken fire om morgenen for å se soloppgangen. De var vel inspirert av skriftens ord: Meget tidlig den første dag i uken… da solen gikk opp”. Her er det en praktfull utsikt over byen, fjorden og havet.

Skogforplantningslære.

Posted on by tommetanker

Enkelte sier jeg går alt for mye alene i skogen. De påstår sågar at en hillbillies er unfanget. At mine mange og single turer blandt lyng, mose, sopper, trær og tyttebær har endret mitt syn på tilværelsen og tilblivelsen. De mistenker meg for å besudle naturen. Men jeg vil hevde noget annet. Det er biologilærerne mine opp gjennom skoleverket som har drevet med vranglære. Trærne blir ikke til av seg selv. De lever ett skjult liv, og “har seg” om natten. Se bare på Ringenes Herre filmene. Trærne lever. Og jeg har mine egne teorier om hvordan de forøker seg. Noe som jeg av sørlandsk bluferdighetstvangstanker ikke skal gå i detalj på her. Bare se på Knerten! Hvordan tror du han ble til? Eller så går jeg rett og slett for mye alene i skogen.

Street Moon. My best photo. … yet

Posted on by tommetanker

Når fullmåne og gatelys forenes. Jeg liker månen og natten og prøver stadig å ta bilder av månelys. Endelig lykkes jeg. Kanskje mitt beste foto. Mitt vesle Canon kamera så nesten det jeg så. Det var en mørk, fuktig og disig kveld hvor fullmånen sèg opp gjennom slør av skyfiltre. I seg selv vakker og drømmende. Jeg har alltid kamera med meg så jeg gikk opp og ned ei gate på Dvergsnes og tok bilder. Innimellom stod jeg bare i undring og så denne søvnige utgaven av månen. Det var bare flott.

Månen er jordens eneste naturlige satellitt. En synodisk månefase er 29 dager 12 timer 44 minutter og 3 sekunder, altså den tiden det tar fra fullmåne til neste fullmåne.