Slagordet til vårt fremadstormende regjeringsalternativspartipartner er,- Fremskrittspartiet,- For folk flest. Og det er nettopp det. Det er partiet for folk flest. Men hva med de som ikke regnes som folk flest. Innvandrere, Flyktninger, Tiggere, Uføre, Spesiellebehovsmennesker. De som ikke er som folk flest. Hvor passer de inn hos Frp? det sier seg vel selv i slagordet at dette ikke er partiet for dem. Det er for meg. Jeg er som folk flest tror jeg. Selv om vi alle tror vi er spesielle, regnes vi av Frp som folk flest. Og jeg tror kanskje jeg personlig kunne håvet inn litt mer ved at Frp satt ved roret.  Kunne hatt råd til større bil, fått mindre skatt, reist litt mer. Det er forlokkende. Men jeg har nok, og jeg tror folk flest har nok. Vi bor alle i verdens beste land. Allikevel er det ikke godt nok for mange. Mange vil ha mer. Jeg har nok. Kan vi ikke heller dele litt mer. Gi litt mer av overskuddet til andre. Gjøre noen andre glade. Det hender det også kan glede en selv.

Millennium Development Goals, Miljøpartiet De Grønne eller Melodi Grand Prix. Det er mye å velge mellom. Noen valg er gøye. Noen valg er viktige. Noen valg er lokale, mens andre er globale. Millennium Development Goals er FN sine mål for å lage en bedre verden. Målene er gode og vi få sære norgubbar må gjøre vårt. Og jeg tror vi kan hjelpe ved å bremse på hjemmebane. Bremse opp og dele mer. Jeg tror vi skal sette bremsene på litt for oss selv, derfor tror jeg de grønne har mye fornuftig å si. De kan vel neppe lede landet, men de kan være korrekturleser for de som skal lede landet. De kan få oss til å se litt forbi bilen vår til 700.000,- eller til klesskapet som har klær nok til en middels landsby. De kan få oss til å ta en sydentur i året,- ikke tre. De kan få oss til å se, og de kan få oss til å dele mer. Gå mer. Ta bussen mer. Senke skuldrene mer. Det er på tide.

http://www.un.org/millenniumgoals/

Et valg handler om å se, og å tenke. Å dra øyevippene bort fra rosablogger, world of warcraft og sin egen navle. Løft deg ut av din bevistløse facebookhverdag og se hva som skjer i samfunnet rundt deg. Løft blikket og stopp noen av de sakene du ellers bare ser flyr forbi.  Tenk. Gjør et valg. Stem.Velg på vegne av deg selv, men også på vegne av andre. Hva tror du er best for naboen? Hva tror du er best for asylbarna? Hva tror du er best for danskene? Hva tror du er best for tiggerne? Hva tror du er best for idrettslaget? Hva tror du er best for fremtiden? Prøv NRK sin Valgomat og se om det stemmer det du har tenkt å stemme. Hos meg ble det en endring. Jeg tok tid og tenkte mens jeg brukte Valgomaten og ble fornøyd med resultatet. Stem! Det er viktig.

http://www.nrk.no/valg2013/valgomat/

En engelskmann fra Engeland var i Kristiansand. Han bodde en gang i Norge, men er igjen i Engeland. Et vennskap for lenge siden var plutselig der igjen. Vi har ikke sett hverandre på mange år, – helt til i går. Det var med glede, nysgjerrighet og spenning jeg møtte denne engelskmann på Herlig Land. Vi var venner en gang. Men er vi det fortsatt siden tiden har vært så lang? Og selv om det har gått mange år, så var det som i går. Gudd, det er godt. Når kjemien er der ennå. Når praten og latteren og dritpraten og alvoret sitter som det skal. Han fortalte om sitt liv, og jeg om mitt. Noen venner er for alltid. Takk for at du tok kontakt Simon. Det er en ære. Og skal noen av mine venner og de jeg kjenner til London,- pass på å besøke en Little Italy Espresso Bar. Kanskje du treffer en vill, men snill, mann bak disken. Si ” Hei” på norsk og hils fra Knusken, kanskje han spanderer litt galskap og sukker til kaffen.

http://www.littleitalyespressobar.com/

Jeg er enkel. I mitt stille liv har jeg ikke opplevd voldsomme ting. Jeg har ikke vært i store ulykker. Jeg har ikke kommet til store ulykker. Ingen veldig nær meg har dødd plutselig. Allikevel griner jeg når 22 juli kommer, toårsdagen for Utøya. Denne uvirkelige dagen med denne uvirkelige hendelsen, som var virkelig. Jeg tenker, og jeg tenker på dem som har opplevd det nært.. Og akkurat denne, av alle dager, får vi tilfeldig besøk på hytta. Maya og meg. Av Ronny. Han er lastebilsjåfør fra Danmark og skal ta med seg en dings fra Aker i morgen. Og Ronny liker å være alene, så han gikk langs stien til hytta for å sitte på svabergene. Han hadde gjort det før, men da var ikke vi der. Nå var vi der. Han hilste forsiktig og vi ba han sitte ned. Gudd. Og Ronny var til stede. Han var et forsiktig menneske med en underlig direkthet. Han hadde noe i seg som vi andre mangler. Han fortalte om seg selv, sin kone, sitt sommerhus, sin bestemor og en datter og sin fortid og hvorfor han liker alenetid.

28. september 1994 forliste bilfergen Estonia i Østersjøen. Av et totalt antall på 989 mennesker ombord på skipet ble bare 137 reddet. Ulykken krevde 852 liv.

Ronny var 14 år og på klassetur. 37 elever og 4 lærere. Av alle disse var det bare Ronny som kom hjem. Tenk det. Når du skal begynne på skolen igjen, er 14 år, og hele klassen din og alle lærerne dine er døde. Det er bare deg igjen. Det var den historien han fortalte. Om ulykken og veien tilbake og viktigheten av livet. Gudd.

Ronny er en flott fyr med en historie som setter spor. Og med en fantastisk ærlighet og tilstedeværelse vil jeg alltid huske Ronny. Håper han kommer hit igjen.

Sterke mennesker dukker opp der vi mist venter det. Sterke kvinner og menn vi andre blaudfisker kan lære av. Og Marte Deborah Dalelv tror jeg er slik ,- sterk. Vi kan ikke gjøre noe med troen til presteskapet i Dubai. Vi kan ikke gjøre noe med rettssystemet i Dubai. Vi kan ikke gjøre noe med rettssystemet i Sverige heller. Men det vi kan gjøre er å reise til Sverige på ferie, og ikke til Dubai.  Dropp Dubai. Du og meg kan la være Dubai og alt det inneholder. Dubai er selve symbolet på dobbeltmoral i den Arabiske verden. Alkohol er forbudt, men kan kjøpes og bestilles overalt. Sex utenfor ekteskap er forbudt, men Dubai er prostitusjonens arabiske hjemland. Alt som ikke anmeldes er lov. Dubai har en av verdens beste statistikker når det gjelder kriminalitet –  – – – – . Muligens fordi lovens lange arm ikke kan skrive med fingrene, kun se gjennom dem. Landet som oser av rikdom huser til en hver tid ca 1 million underbetalte gjestearbeidere fra India og Pakistan. Et rikt og pent, men ikke godt land. Reis til et annet sted. Tenk på Marte som nå er selve symboldet på et forkvaklet land hvor dobbeltmoralen styrer. Til og med mer enn her langs den hvide kyststriba. Støtt henne og hennes styrke. Marte ble voldtatt i Dubai og blir selv fengslet. Hun er ikke den første, men la henne bli den siste. hill, hill Marte. Du er tøff.

En antropolog foreslo en lek for barna i en afrikansk stamme. Han satte en kurv full av frukt i nærheten av et tre og fortalte barna at den som nådde treet først vant alle de søte fruktene. Da han ba dem om å løpe tok de alle hverandre i hendene og løp sammen, og satt deretter sammen og nøt sine godbiter. Da han spurte dem hvorfor de hadde løpt slik og ikke bare spurtet av gårde for å få alle de søte fruktene selv, sa de:” Ubuntu, hvordan kan en av oss være glade hvis alle de andre som er trist”?

Det er ikke mange av oss som hadde gjort dette. Men tenk på det og gjør som Ubuntu neste gang. Del!

Det er altfor mange, inkludert meg selv, som vet for lite om samfunnet vi lever i. Altfor mange har VG og Dagbladet som eneste informasjonskanal. Altfor mange klager over ting de vet altfor lite om. Egentlig et evig lite sus. Vi klager mer enn vi roser. Vi klager om tidsklemma og melder ungene inn i ennå en klubb. Vi klager over datostempling av mat og over maten som kastes. Vi klager over vår lønn, både her og i himmelen. Det klages om skyhøye bensinutgifter sammen med for mye utslipp. En ting med meg er at jeg sjelden klager. Og klager jeg er det over andre som klager. NRK har lansert Valgomaten. Den er en snedig liten spørresak som hjelper deg inn i saker som skjer rundt deg selv i din hverdag. Sett av 10 minutter med konsentrasjon. Jeg fikk rede på mye og ble stilt til veggs noen ganger. Ta et valg før du klager.

http://www.nrk.no/valg2013/valgomat/