Jeg satt meg ned på svaberget en stille tåkemorgen i April. Helt alene satt jeg meg ned med mine tomme tanker. En behagelig stillhet preget det lille jeg så av landskapet og havet. En blikkstille havoverflate speilte den hvite kalde havtåka. Det var iskaldt og melankolsk vakkert. Et perfekt sted for stille tanker. Jeg stirret rolig inn i tåkehavet. Denne triste skjønnheten var det deilig å være i. Akkurat da kunne det ikke bli bedre,- tenkte jeg. Helt til svanen kom.
Selv om skiene var lagt vekk for sesongen. Selv om snøen er borte fra her, for i år. Ja selv om jeg ikke hadde planlagt dette. Et blikk på Midt-Agder Friluftsråds hjemmesider fortalte meg at løypemaskinen hadde tatt turen på Topland og Øynaheia på lørdag. Abstinensen etter vinterens skioverdoser trakk i meg. Ut med skiene, og atter en gang opp til Topland. Nervene og skiene fant roen. En tur i påske+++ vær. Gudd. Et verdig farvel med snøen. Takk! Takk til dere som kjører løypemaskiner. Takk til dere som maler røde prikker på steiner og trær. Takk til dere som maler blå prikker på steiner og trær. Takk til dere som oppdaterer nettsidene. Takk for at dere gjør en stor innsats for meg. For at jeg skal være sikker på at turen blir fin. For at jeg trygt kan ta med meg kone og barnebarn til perfekte forhold. Takk for innsatsen. En god jobb gjøres for at mange skal ha det flott. Takk. Nå kan både vi og bjørkekvister langs løypa ta sommeren.
http://www.midt-agderfriluft.no/Wiki.jsp?page=F%C3%B8remelding
Det er så trist når folk blir så redde for å forstå at de roper så høyt. Og noen ganger blir det farlig. Nord-Koreanerne? Hvem er disse menneskene som vi vet så mye om. Disse gale, indoktrinerte, syke, krigshissende tullingene der nede et sted. Det er så mange som sier så mye, som vet så mye. “Alle er gale i Korea.” Jeg går ut fra at de som sier mye, vet mye. Dem skal man høre på. Eller kanskje det ikke er slik. Kan det være at mange av de som sier mest, vet minst. De bare liker å rope høyt. Og de som vet mest vet ikke hva de skal si. Noen sier mye fordi de er redde og noen sier lite fordi de også er redde. I Nord-Korea går det rundt en menneskeskapt gud. En liten mann som arvet gudebegavningen etter sin far. Hans hoff av medaljetunge menn i litt for store uniformer er hans stemme. De holder sitt hode høyt og snakker høyt og like stramt som buksebretten. Jeg lurer på om han er redd. Om generalene er redde. Vet han for lite. Jeg vet at han gjør min venn redd. Hun er fra Korea og har familie i Seoul. Denne redde lille mannen med sine lydige redde befolkning gjør henne redd. Og det kanskje fordi han selv er redd. Det er så trist når folk blir så redde for å forstå at de roper høyt at de ikke kan høre sin egen stemme. Jeg håper ingen av dem starter en krig som de kanskje ikke selv forstår. Samfunn bygget på frykt er skumle. Jeg er redd og vet for lite.
Se med nye øyne. Se med gamle øyne. Se med unge øyne. Se med dine øyne. Se hverandre i påsken. Se venner. Se familie. Se tiggerne. Se sliterne. Se vinnerne. Se. Varme blikk,- kalde blikk! Øynene er sjelens speil sies det. De er også menneskets avgrunn. De er undringenes krystallkuler og fantasiens katalysator. De er velkomstkomite og avskjedskommisjon. Ta tak i blikkene. Blikktakene som det også kalles. Øynene er til å se med. Se!
Påskeharen er en fin miks av tradisjoner. I eldre tider trodde man at haren var hermafroditt (tvekjønnet) og kan få unger i fleng selv uten tap av jomfrudom.
Dette førte selvfølgelig til en tilknytning til
Jomfru Maria og da er vi inne i det hellige. Og siden denne langøra rakkeren humpet i vei hele året, døgnet rundt, ble han også et yndet motiv for fruktbarhet. Visste du at haren kan bli gravid mens den er gravid. Stilig. Høy barnetrygdutbetaling. . . Men, – Det at den bringer med seg egg, som igjen er et tegn på fuglenes og vårens fruktbarhet gjør det ikke bedre.
Haren dukker opp i kirkekunst her og der og til slutt var det en kreativ fyr som skrev et eventyr som det brede lag av folket tok til sitt bryst. “De Ovis paschalibus ” Den handler om Påskeharen som kommmer med gaver, det vil si egg, til barna på denne dagen. Ikke ulikt julenissen.
Men så: En annen liten 
detalj om den utenomhellige som blir hellig er den Angelsakssiske gudinnen for daggryet, våren og fruktbarheten.,- Éostre. Også kalt Éastre, som er opphavet til det engelke ordet for påske,- Easter. Eastre på sin side hoppet til køys med Solguden som går opp i øst (east). Éastre sine symboler var haren og egget. Begge representerer jo fruktbarhet og dermed gjenfødelse. Festen til hennes ære var sånn ca samtidig med den kristne høytiden påske og smeltet sammen på et tidspunkt. Fest er fest.
Og siden kaniner er mer vanlig en harer har det over tid blitt til Easter Bunny. Selv om vi hårdnakket sverger til Påskeharen. Med litt hjelp av kommersielle krefter uten tanker på moral, historie og etikk er haren og eggene nå en tradisjon hos oss, og i store deler av verden.
Etter 6 års samliv skilles vi. Heldigvis som venner. Det skal sies at det ikke alltid hav vært lett. Den virkeligheten som har foregått innenfor dette husets vegger har vært oppløftende positiv og overraskende nedslående. De som kjenner meg kjenner historien. Det er kanskje derfor jeg liker Scrat, fra istidfilmene. Jeg er litt som han. Jeg gir aldri opp. Jeg gjør rare ting og har små men gode gleder. Få, men gode venner. Livet ligger alltid foran oss, men det er akkurat nå en lever. Viktig å være her jeg er. Snart er leiligheten ren og pen og vi flytter inn et annet sted. Scrat blir igjen denne gangen, men jeg håper jeg treffer på han igjen en gang. 
Øyelokkan sveives opp. Ikke samtidig. Nei det er for energikrevende. Det ene sveives opp 2-3 millimeter slik at uklare solstråler siger inn fra bak gardinene og inn i hjernen. I hjernen eksploderer de og vekker til livet resten av kroppen. Jeg føler meg som en parkert traktor etter en overtidsdags arbeid. Men jeg våkner allikevel. Bortsett fra venstre arm som har krøpet og snodd seg på umulig vis under høyre skulderblad og sover fortsatt. En hel detter i gulvet. Så en til. Først da letter hodet fra puta og det andre øynet åpner seg litt. 9 tassende tunge steg til badet hvor autotopilotiserte rutiner gjør meg ferdig stelt. Hodet er nå på vei til å våkne. Deilig følelse. Fra badet drar den imaginære kaffelukten meg til kjøkkenet hvor den snart manifesterer seg. Nok en fin dag er i gang. God morgen
Det er på sin plass å gratulere med dagen i dag kjære alle medsøstre. Ellers ligger jeg tynt an. Eller tynnere ann enn vanlig. Gratulerer på selveste kvinedagen . . .ehh. . .kvinnedagen. Denne ene, av 365 dager, er vi så rause at vi vier til dere, eller oss. Mange mener jeg er mer kvinne enn mann innerst i sjelen. For noen menn er nok dette den uendelige dagen. Det er de mennene som kjennes igjen ved at de har skylapper. Det er de mennene som trøstespiser denne dagen.
Heldigvis er vi i vårt lille kalde land ganske så respektfulle for kvinner. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de er folk. Og slik bør det være. Folk er folk. Pupper eller pung bør ikke skille hvordan vi møter et menneske. Kvinners kamp for rettigheter på lik linje med menn har vært lang, også hos oss. Gratulerer kjære kvinner. Godt kjempa og godt jobba. I Norge har dere klart det. Gå ut å vis verden hvordan det skal gjøres. Så kan trøstespiserene fortsette å trøstespise inn i evigheten.
Hmm. Jeg befinner meg i en tilstand av kommunikasjonsforundring. På en nedlagt bensinstasjon på Rona har taggerne vært. Og en dag lyste det opp en ny sjablongtagging,- SKU-REN. Den lyste mot meg fra høyt oppe på veggen. Hmm. Rar tagging? Hva er det dette betyr?, tenkte jeg like før jeg glemte det.
Men så, på vei opp fra Timenes, langs veien, stod det igjen,- SKU-REN. Hva søren betyr det?, tenkte jeg nok en gang, før jeg glemte hele driten.
Og så, noen dager senere,- like ved Hydro-Texaco på Hånes stod det på muren, sprayet, – SKU-REN.
For tredje gang lot jeg meg forundre. Hva betyr dette? Er det en ny terror-bevegelse? PKK, IRA, FARC, KKK, SKU-REN? Et politisk budskap av noen sort? Hvem er det som i ly av mørket løper rundt med en sjablong og spraybox? Så denne gangen lot jeg det henge fast i hjernebarken og spurte frk. Google når jeg kom hjem. Hvem er SKU-REN i Kristiansand.?
En smule overrasket fant jeg ut at dette sannsynligvis er et Rengjøringsbyrå! Et Rengjøringsbyrå? Et rengjøringsbyrå har tagget dette navnet rundt om kring. Et rengjøringsbyrå som bruker tilgrising og tagging som kommunikasjonsmiddel. Et rengjøringsbyrå som gjør at samfunnet må bruke mye penger på å gjøre rent etter dem! Taggende renholdere? Hmmm. Kommunikasjonsforundringen fortsetter. Er dette god reklame?
Gratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykoktpaltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Ett stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Same, same,- but different. De er forskjellinge, akkurat som alle andre er forskjellige untatt deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv, skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som verdsetter sin arv. Min kones bestefar var same, så det finnes ei bøtte sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag. Gratulerer.
Offisiell flaggdag
Siden 1992 og har samer i Norge, Finland, Sverige og Russland feiret denne dagen som sin. I Norge ble den første gang markert i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.
! 