Så på TV i går. Om ho Elise. Elise Theoline. Ho skriver blogg slik som jeg gjør. Ei ung naturglad jente. Jeg er mye ute i skog og mark, men hun får meg til å føle meg som en sofasliter med 40 puter under beina. Ho utfordrer seg selv hele tiden. Et helt ut levende lite menneske som tør. Det virker som hun ikke går i fella med å være komfortabel. Eller det er kanskje det hun gjør, – bare at hun er ærlig mot seg selv. Hun er komfortabel i sitt liv. Hun våger å se seg selv på tvers av de forhåndsinnstillinger samfunnet og rosabloggernes nye totalitære motestat. På en måte har hun funnet seg selv. I hvert fall slik jeg ønsker at folk skal finne seg selv. Hun lever opp til sine egne forventninger og ikke andres. Tøft. Mange frykter og fobier overvinnesved å møte dem “face to face”. Tøft igjen. Det inspirerer selv en tilårskommen fjert som meg. Det er håp for ungdommen.

Les mer om henne her:

http://elisetheoline.blogspot.com/

Og ønsker du mo mer så sjekk: http://www.feltreir.no/

Rart hvordan noe så ille som tagging kan sette tankene i sving. Jeg synes tagging er meningsløst hærverk. Men så plutselig står det på en vegg med taggeskrift; “Free Svein.” Hvem faen er Svein? Hva har Svein gjort? Er Svein bura inne for overoppheting av bokfinkunger i løpet av mai måned? Er han en doplanger som sitter i fengsel? Kanskje han sliter med tvangstanker og trenger hjelp? Uansett så er det noen med sprayboks som er glad i Svein. Det er noen som tenker på, og bryr seg om Svein, selvom Svein sansynligvis har rota det til på en eller annen måte. Kanskje vi også skulle ta oss tid til å tenke på noen som vi kjenner men som kanskje har rota det til for seg selv. Slik som sprayboksmannen, eller dama. Vi trenger jo alle å bli tenkt på. Hvordan skulle vi klare oss uten blogger og facebook. Da var det ingen som hadde tenkt på oss. Kanskje rent bortsett fra hvis vi hadde hatt en sprayboks.

Nyttårsforsetter er viktig. Men ofte blir de til nyttårsfortsettere. “Same, same, but different” som mine Thailandske venner bruker å si. Vi har forsetter uten mening. Hva med å se tilbake på 2011? Hva var ditt forsett for ett år siden? Hva gjorde du da for deg selv? Hva gjorde du da for familien? Og hva gjorde du da for de du ikke bryr deg om? De andre. Er det noe som kan endres der? Kan du gi litt mer til fellesskapet? Kan du sortere søppla bedre?  Kan du gi litt mer av lønna til veldedighet? Kan du gi litt mer klemmer? Kan du susse din kjære litt oftere? Kan du endre verden bittelitt?

Jeg er en synder. Akkurat som nissen.  Men nå blir jeg kanskje straffet snart. Både meg og nissen. Det vil si,- vi vil snart bli bøtlagt. Kanskje så mye som 1000 kr. hver. Og det for å gi en gave. For å legge 20 kr i en kopp. En kopp som holdes av en mann som ønsker seg penger. Eller en kopp som holdes av ei dame. En kopp som holdes av en person som ikke har så mye som meg. En tigger. Som håper på en god jul. Akkurat som meg og nissen. Jeg er veldig rik til å være norsk. Med en årslønn sånn ca på midten er jeg allikevel rikere enn mange. Faktisk rik nok i hodet til at jeg gir av min overflod til noen tiggere. Av og til. Når jeg gidder og har noen kroner i lomma. Akkurat som når Loreal selger kosmetikk,- “Because you deserve it!”., sier jeg og gir litt. Men dette vil noen i Fremskrittspartiet nå ha slutt på. De vil straffe meg for at jeg gir. De vil bøtlegge meg fordi jeg er rik, og ha tiggerne vekk fordi de er fattige. Eller kanskje hun bare vil ha disse anderledes menneskene som sitter der i all slags vær vekk. Tiggere er ikke pynt så de hører ikke hjemme her. De er ikke rike, så de må fjernes fra vårt rike land. Hva synes nissen om dette? Hver jul sitter det en mann eller dame med ei heil gryte og tigger penger i hovedgata. Og vi legger penger i gryta. Hvorfor er det verre å legge litt penger i en kopp.

 Jeg vil nok fortsette å gi. Akkurat som nissen. For Frp tar feil. Jeg har rett. Det er jul for søren, – gi.