!

Ahhhh. Det er september og Hippóphae rhamnoides modnes i hagen. Disse hardtsittende Orange fristelsene. Også kaldt Tindved, Tinnan, Tinne, Tinnved, Tørn, Tørri; Tænnved eller rett og slett Støggved. Ingen pene navn her så jeg liker å bruke det de kaller buskene i Danmark og Sverige,- Havtorn. Det svinger litt mer av det navnet syntes jeg. De er gode men sure akkurat nå.  Men dersom du tyner de litt,- det vil si, – gi de ei frostnatt så blir de gode. En underlig ting skjer med bærene. Du kan plukke de nå, men da må de helst ei natt i fryseren før du bruker de. De passer ypperlig til alt. Over iskrem, inn i smoothies, som syltetøy og som kakepynt. Til og med som likør for synderne. Og buskene i seg selv er gøye. Du må ha to. Du må kjøpe deg et tvangsgiftemål. For buskene kommer i par. En hanbusk og en hunbusk. Har du bare en har du ikke bær. Du kan høre dem ha seg i hagen om våren for så å vise frem resultatene i september. Fine busker og fine bær.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Innvortes: Nærende styrkemiddel, øker motstandskraften mot infeksjoner som forkjølelse og influensa, styrker synet, astringerende (sammentrekkende). Utvortes: Sårhelende, bakteriedrepende, øker blodsirkulasjonen i huden.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Vitaminmangel, generell svekkelse, redusert motstandskraft, svakt immunforsvar, infeksjonssykdommer, forkjølelse, influensa, hjerteforstyrrelser, sykdommer i mage og tarmsystemet, innvollsorm, diaré, tarmkreft, forbrenninger, hudbetennelser, eksem og stråleskader

Tindved har mangesidig medisinsk virkning

Oljer av høy medisinsk kvalitet lages av fruktkjøttet og frøene til tindved. Disse oljene kan brukes innvortes til behandling av hjerteforstyrrelser og sykdommer i mage og tarmsystemet, bl.a. tarmkreft. En liten dobbelblind og placebokontrollert studie viste at pulverekstrakt av fruktene og bladene kunne bedre hjertefunksjonen, og en annen studie viste at en tindvedekstrakt kunne brukes både til forebygging og behandling av leverfibrose. I Finland ble det gjort en undersøkelse av virkningen av et tindvedoljepreparat i kapselform på kvinnelige pasienter med Sjøgrens syndrom (nedsatt sekresjon i tåre- og spyttkjertlene og i neseslimhinnen). Resultatet viste en generelt gunstig virkning på slimhinnene hos pasienter med denne sykdommen.

Og blir du gammel nok til at buskene blir digre og stammen tykk, så er det fantastisk brenneved, eller enda bedre . Treet blir vakkert bevart i en lekker trebolle, fat, sleiv eller kleshenger.

Litt oppskrifter finner du her:

http://matogsaan.blogspot.no/2012/10/tinvedbr.html

Jeg gledet meg over gårsdagen. Start spilte 1- 1, eller 0-0. Ikke det at jeg bryr meg,- men det gledet meg. De ble sikkert litt glad for ett poeng. Det er så mye å glede seg over. Jeg gledet meg over å fyre opp i peisen og kjenne lunken spre seg i hytta. Jeg gledet meg over en god kopp med pulverkaffe. Lyden av vannkokeren på hytta som nådde kokepunktet med et stønn. Pulveret som løste seg opp. Evergood kan fnyse, men av og til “ruler” pulverkaffen. Det gledet meg å se cabincruiseren suse utover på stille hav. Lurer på hvor de skal? For en som misliker vannscootere gledet det meg å se på 4 stykker av sorten. De var så langt ute. Akkurat der de skal være. Det gledet meg å se hobbyfiskeren trekke sine teiner kun 20 meter fra frokostbordet mitt. Han fikk ingenting, og da gledet jeg meg på krabbenes vegne. Det gledet meg å se et kvestet tre langs elva. Mon tro hvor det kommer fra? Det gledet meg å smake på syrlige blader marinert i kveldssol på min daglige skogstur. Det gledet meg å se mørket falle på og månen titte halvveis frem over fortsatt stille hav. Det var siste kveld på hytta for i år. Nå gleder jeg meg til Maya kommer hjem og til resten av dagen.

Opplevelser kommer ofte som uventede gleder. Plutselig skjer det uforutsette ting som setter spor. Og slik var det jeg møtte Bekketrollet. Som en uventet bonus på en planlagt opplevelse. I går fikk jeg altså dobbelt opp. Siden vi har vært over normalt beriket med nedbør den senere tid tenkte jeg at en tur til BoenFossen i Tveit var en god ide. Og det var det. Voldsomme krefter i en spekatakulær foss. Med et fossende  lydnivå som fortsatt sitter i hodet gikk jeg langs elva og nøt denne kraftfulle naturen. Det er fine stier langs elva, så om du ikke er dust er det en trygg tur. Og langs en av disse frodige stiene kom det en vannfull bekk på tvers. Rundt steiner, under rotvelt og over små sandbanker ålte denne bekken seg. Vill og vakker den også. Akkurat som Boen Fossen, bare i mindre skala. Og der stod han plutselig,- Bekketrollet. Og han lot som han ikke så meg. Han var akkurat i ferd med å passere en liten kulp under en liten foss i det jeg fikk øye på han. Og han stivnet momentant. Noe som er vanlig blant Bekketrollene for ikke å trekke til seg oppmerksomhet. Og jeg tok bilde mens han stod der og lot som han var en trerot. Og med BoenFossen like bak meg tenkte jeg at det var best å ikke forstyrre han for lenge. Kanskje han roper på Fossetrollet. Og da er jeg i trøbbel. Så jeg bukket ærbødig, takket for møtet og gikk videre. Nok en flott opplevelse i naturen. På tur for å se de store ting oppdager jeg ofte små ting som er vel så fine. Og de er der, så lenge jeg kommer meg ut. Og BoenFossen er flott nå, så ta turen. Kanskje du til og med får møte Bekketrollet.

Jeg er en av de tørrskodde. En av de som bor såpass høyt over vannet at kjelleren ikke krever snorkel. Og alt mitt bakkels har ennå ikke blitt transformert til vannbakkels. Det er dessverre mange som har tatt seg ufrivillig vann over hodet i disse dager og må leve med dugg i huset frem til neste varme sommer. Og jeg føler med dem. Men en flom er også flott. Det er natur i arbeid. I skogen i disse dager har vannet presset sine yttergrenser og buldrer i vei. Ved bekker som jeg før kunne hoppe over, selv med mitt lave tyngdepunkt, blir jeg nå stående å se, og høre. Det er en beroligende voldsomhet i all denne nedbøren som samles i dalbunner og skar. Bekkene brysker seg og ungbjørka får seg en skikkelig tarmskyld. En overdøvende susing og knaking trenger seg inn i ryggraden og gjør meg stille og ydmyk. Ydmyk for alt det vakre naturen gir oss. Stolt av å få lov til å være her og oppleve dette. Gå en tur i skogen i dag. Finn en forvokst selvsikker bekk og sett deg ned.

Det gjør noe med deg.