Selvransakelse og grytelapper.

Noen av oss ser på tiggerne som søppel. Vi spytter på dem og gir dem kanskje et lite spark istedenfor en tier. Vi skjeller dem ut og sier stygge ord vi håper de forstår. Vi lager sannheter om dem som er våre sannheter og ikke deres. Og sannhetene bygger opp om våre fordommer. Vi ser på dem som stakkarslige fremmedlegemer som helst skal fjernes. Og så er de egentlige som deg og meg, bare med så uendelig mye mindre penger og muligheter. Det er et fattig menneske som sitter der på gata og ber deg om hjelp. Og hva med å se på dem som deg selv. Lukk øynene og sett deg inn i deres virkelighet. Det er ikke lett for det gjør vondt. Kanskje du da tenker; jeg vil gjøre mot andre det jeg vil at de skal gjøre for meg.

Ta av deg skylappene og kjøp en grytelapp, lue eller sokker av en strikkende tigger. Eller gi dem en tier. Du har mange av dem.

En ny FAFO rapport sier: Det er ingenting som tyder på at tiggende rumenere i Skandinavia styres av bakmenn eller organiserte kriminelle nettverk. De er fattige mennesker.

Sammendrag: http://nab.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=11652

Hele rapporten: http://www.fafo.no/images/pub/2015/954-innmat-trykk.pdf

Kunstneren Paul Kuczynski bruker illustrasjon som et uttrykk for bekymringer om sosiale og etiske spørsmål. Hans sosiale kritikk bruker vidd som et våpen. Paul tar dagligdagse hendelser, og viser dem på en satirisk måte.

Petter Storgalen

Petter_Stordalen_2009-06-03_(bilde_01)

Den som roper høyest blir oftest hørt. Slik er det dessverre. Derfor hører vi ofte Petter Stordalen og vennene hans. Og derfor hører vi ofte ikke på han. Han roper så høyt at vi kritiserer stemmen, istedenfor budskapet. Hans volum overdøver meningen i det han sier. Og i Norge skal vi jo helst ikke stå frem. Våre helter skal være de små som banker de store. De skal være David eller Espen Askeladd som kjemper mot overmakt. Vi kan rope så høyt vi bare vil bare vi er lavmælte. Vi blir overdøvet av ekstravagansen til Stordalen ved hotellåpninger og privatjet og vannscooter og show. Mange ønsker ikke å høre på rikinger som roper høyt. Ikke fordi de roper, men fordi de er rike. Vi kan like det eller ikke like det. Men han gjør en del ting han ikke trenger å gjøre.

Han har bestemt at alle hotellene hans skal være ISO 14001 sertifisert. Miljøsertifisering. Han vil at alle som overnatter i et av hans hoteller skal etterlate mindre miljøavtrykk der enn om de hadde bodd hjemme. Tiltakene på hotellene har redusert vannforbruket med rundt 15 % de siste årene. Det blir noen liter.  Choise hotellene serverer i snitt 2000 kopper kaffe i timen. Og serverer rundt 7 millioner egg i løpet av året. Alt økologisk. Choise hotellene har en egen” rødliste” over ting de ikke bør kjøpe inn av kjøtt og fisk. Listen utarbeider de i samarbeid med WWF, Dyrevernalliansen og artsdatabanken i Norge og Sverige.  Choise hotellene skal være fri for ikke-bærekraftig palmeolje. + mye mer. Dette er ting han ikke hadde trengt å gjøre.

Mange sier at han gjør dette kun for å tjene mer penger. Disse tiltakene er bare PR-stunt. De som sier dette har muligens ikke valgt de økologiske alternativene selv i butikken. Dersom du vil spare penger driter du i økologiske valg. Hans høye rop kritiseres og overhøres av mange. Men enkelte må allikevel lytte til ham. De ansatte. Og kanskje hans ønsker om miljøtenking som blir pålagt alle hans medarbeider i jobbsammenheng også påvirker dem privat. Kanskje hoder blir snudd, tanker blir tenkt, valg blir valgt til mer miljøbevisste handlinger. Kanskje. Jeg var sist helg på en fest hvor en av hans ansatte fortalte varmt om deres tanker rundt økologisk mat, dyrevelferd, regnskog og samfunnsansvar. Og så serverte hun oss Tapas fra Choise. Jeg tror hun mente det hun sa.

Jeg liker heller ikke Petter Stordalens personlighet og fremtoning i media. Så det er litt rart. Her er det en fyr jeg liker som jeg ikke liker og jeg liker at han liker det jeg liker. Øko! Og jeg tror også han mener det.

https://www.nordicchoicehotels.no/samfunnsansvar/

Og som Are Kalvø sier, dersom du skal engasjere deg i noe:

“Men altså: Så lenge du ikkje ser ut og ikkje trener og ikkje er frisk og ikkje er sjuk og aldri har vore frisk aldri har vore sjuk og ikkje er kjent og ikkje kjenner nokon og ikkje er opptatt av noko, då er det fritt fram til å engasjere seg. ”

http://www.aftenposten.no/meninger/Kalvo-A-kjempe-for-ei-halvgod-sak-8046410.html

Det er farlig å kjøre kollektivt.

trekk_bak_i_vognen_tommetankerEn jeg kjenner vil helst avskaffe kollektivtrafikken. Han var nettopp i USA en tur og så hvor greit det var. Veiene var brede og fortau fantes ikke. De trengtes ikke for det var jo så lett å bruke bilen. Og busser det så han ikke. Nei, kollektivtrafikk synes han ikke noe om. Den er ikke bygd opp rundt vedkommedes døgnrytme så den er selvfølgelig ubrukelig. Bussen skal tilpasse seg meg, og ikke omvendt er mottoet. Og bussen er selvfølgelig farlig. Ikke nok med at du må gå til buss-stoppet og kan bli blaut, bli ranet, overkjørt, kidnappet og det som verre er. Og det bare på vei til holdeplassen før den farlilge reisen starter. I det du entrer bussen, hvor du attpåtil må betale, går du inn i et forholdsvis trangt rom, hvor mennesker sitter tett i tett. Det er jo rene basillinferno og virusmaksimeringsområde. Og så er det jo fare for selvmordsbombere.

Heldigvis deler jeg ikke hans syn og synes turen til busstoppet er fin om morgenen, uansett vær. Det er hyggelig å få et; “god morgen!” fra bussjåføren og det er deilig avslappende å kikke på sine medpassasjerer eller bare ut av vinduet. Det er trygt og godt å bli kjørt, i stedet for å kjøre selv. Det er perifert, men godt, å være miljøbevisst.

Men min bekjente har rett i en ting, som til og med Bussen erkjenner. Du kan bli forkjølet dersom du setter deg bak i bussen.

Vakre øyeblikk.

maya_silkebekk_tommetanker

Av og til er det bare vakkert. Øyeblikket kommer uventet og forsvinner brått. Men det kommer og det er der. Det er der til nytelse og til minner. Det er da den evige sannheten er der; Grip øyeblikket. Det varer ikke lenge og er ofte forbi mens vi tukler med kamera eller roper på andre eller skal ta en selfie. Vi er så flinke til å ødelegge øyeblikk. Vi er ofte ikke til stede i øyeblikket selv om det omfavner oss. Som skogens tulling ser jeg ofte dyr. Rådyr, grevling, elg, ekorn og mink. Og masse fine fugl. Tidligere når jeg kom inn i slike øyeblikkssituasjoner begynte jeg straks å famle etter kamera. Av med votter, lue, briller. Røsking i glidelåser og fomling i lommer. Vanligvis var dyrene vekk før jeg fikk knipset. Det var da min kone som sa: “Drit i kamera. Nyt øyeblikket og fortell heller om opplevelsen etterpå”. Og det er sant. Opplevelsen min ble med ett mye større. Stillheten og årvåkenheten til både meg og dyret kjennes. Øyeblikkene kan da bli til stille minutter. Selv om jeg ikke klarte å drite i kamera denne gangen, opplevde jeg noen vakre minutter med min kone. Hun stikker heldigvis ikke av med en gang hun ser et kamera eller ser en dust som skal ta bilde. Sammen dro vi på fest på Silkebekk Gård. Før festen gikk vi ned bakken, over bekken og opp i enga. En fin kone i ei fin eng på en fin dag hos noen fine folk. Alt var bare fint, og øyeblikket er godt bevart, både i hodet mitt og her..

Resten av kvelden leverte øyeblikk, på øyeblikk, på øyeblikk så takk igjen for en fin aften på Silkebekk.

sjalfestival_silkebekk_tommetanker

Er du knekt?

i_got_knocked_down_tommetanker

Til alle som har fått seg en knekk.

Mens jeg sitter og stirrer inn fjesbokas meningsløse paradis tikker det inn en sannhet fra en venn. Han deler noe som er farlig å dele. Han deler sin sannhet. broken_not_tommetankerHan deler noe jeg bør ta stilling til og bry meg om. Jeg skvetter til. Tidligere har han delt alt om sin kattunge og om huset og om hagen og om bilen og om noen fine fjellturer. Men nå deler han noe vondt. Vondt for han å skrive, vondt for meg å lese. Dette handler ikke om hvor mye han veier, eller hvem blant vennene hans som facebook anser å være hans sjelevenn. Dette var ekte saker. Om en nedtur som var plutselig og langvarig. Om et liv som var på vei oppover men som plutselig ble knekt og begynte å bevege seg sidelengs. En periode fylt av ensomhet og mørke. Det var skjerpende lesing. Plutselig fremstod vedkommende som et menneske fra virkeligheten og ikke bare på skjermen. Historien var om en kamp som ble vunnet. Både av han alene og av han og vennene hans. Ingen plutselig seier, men allikevel en seier. Den sidelengse bevegelsen er over og han ser fremover og oppover. Vi har alle våre kamper og knekk i livet. Det er i virkeligheten få som har det så godt som de har det på facebook. Det er viktig også å dele sine vondter. Vi andre er ofte så bevistløse og stirrer så langt inn i vår egen navle at vi trenger et hint for å bry oss. Men mange av oss vil bry oss, bare vi får et spark i ræva.

Trekkspill og andre belgfrukter.

trekkspill_tommetanker

Sorry Lindesnes trekkspillklubb og andre belgfrukter. Jeg er ikke flink med tamburin og triangel. Heller ikke på avstand. Og ikke i det hele tatt på lang, lang avstand. Selv ikke i sterk motvind. Riktignok har jeg whiplash etter lytting på Slade, Sweet, Sparks, Queen og andre musikalske sammenstimlinger. Men. Ingen skal påstå at jeg kan hoppe i takt. Selv under innflydelse av sentralstimulerende midler under diverse QuartFestivaler skjønte jeg ikke sammenhengen mellom kroppsbevegelser og lyd. Jeg hadde ikke den takt og tone som var nødvendig. Derfor gliste jeg rått og lenge da en god venn sendte meg denne. Direkte og ærlig erkjennelse.

Nesten et lagbilde

kfum_oldies_tommetanker

Muligens litt for seint, men folkens; Instagram, snapchat, twitter, pinterest  og facebook var i vår tid byttet ut med sosiale sammenkomster. Vi hadde ikke sosiale medier da. Vi var skremmende nok tvunget til selv å være sosiale. Når vi den gang for mer enn et kvarter siden spilte volleyball sammen fant vi glede i hverandre på en litt mer direkte måte. Vi trente, snakka, og lo,- sammen. Face to face, uten noen book i mellom. Hadde vi kamera, var vi var nødt til å ta et foto, fremkalle det, kopiere det, for så å ta bussen eller sykkelen  i hytt og pine for å dele det med andre. Men dette bildet er dessverre ikke komplett . Denne gangen mangla vi Audun og Geirulv. Han ene bor i øst, han andre i vest. De var savnet, – litt. Heldigvis fikk vi denne gangen med en bonusbergenser i bildet. Det får holde. Gamle gutter er fortsatt gamle.

Klesklypemorgen

klesklypemorgen_tommetanker

Vi skule hengt opp klær, men det ble med tanken. Kles-snor ble ordnet og strukket og klesklyper ble innkjøpt. Men der stoppet det. For Klesklyper trenger ikke helt å være klesklyper for et par småtroll. Inne hodene til barnebarna har klesklypene fått nytt liv. I en fantastisk fantasiverden dannes det krabber og fly og sommerfugler og monstre og innsekter og en haug med andre skumle skapelser.

klesklypemonster_tommetanker

Det sitter en 7 åring og hans 5 år gamle søster foran meg og lager lyder og svusjer og prrrrrter og dkodolker. Alt på grunn av ei lita bøtte nye klesklyper. Får finne frem det gamle tørkestativet.

klesklyper_tommetanker

Jippiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii! Rottingtorsdag.

rottingtorsdag_tommetanker Jeg så ikke den komme. Blodtrykket stiger, pulsen øker, jeg blir varm på de mest utenkelige steder og klam i alle kroppsåpninger. Tørr i ganen og våt på tunga. Hårene reiser seg i ørene og sansene leker karusell med hypofysen. Jeg var helt og holdent totalt uforberedt og hadde ingen anelse om effekten det skulle ha på meg. Plutselig altså,- uten forvarsel fikk jeg det kastet i trynet; ROTTINGTORSDAG! I vår lange og stolte tradisjon her i Norge med å lage merkedager kom denne dagen som lyn fra klar himmel. En hel dag i rottingens navn. Og ikke nok med at rottingen har en egen dag, det skulle til og med bli ennå villere. Rett og slett ROTTINGBONANZA! Gudd. Det var godt jeg satt når jeg fikk denne eposten. Hvis ikke kunne det gått galt. Hjertebank kombinert med tidsklemme, kaldsvetting og rottingfetisj er ikke bra for en på min alder. Jeg minnes rotting i 4. klasse så vidt. Det var ikke gøy da heller, og jeg kan huske at det aldri utviklet seg til bonanza. Muligens et inferno, men aldri bonanza. rottingbonanza_tommetanker Heldigvis er det kun første gang når slike dager blir introdusert at en blir så overrasket som i dag. Neste gang er jeg jo litt mer forberedt. Men har du fetisjen og dette er dagen din, sjekk Netthandelen: https://www.netthandelen.no/products/Hage/rotting-hagem%C3%B8bler?utm_source=apsis-anp-3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=aps_040615&ito=aps_040615

Av og til er kjærligheten til ærligheten selveste hærligheten

brinker_cover

Hans Brinker_4

Hans Brinker_3

Skal du til Amsterdam eller Lisboa og trenger overnatting finnes det et alternativ hvor du vet hva du får. Ærlig ned til rota. Brilliant reklame som treffer målgruppen der den skal treffe. Rett i hjertet på reisende som bare skal overnatte og ellers være på reise. Av og til er kjærligheten til ærligheten selveste hærligheten. Sjekk hjemmesidene. Like gode som annonsene. Hill, hill til reklamebyrået Kessel Kramer i Nederland.

Hotellets hjemmesider: http://hansbrinker.com/amsterdam/

Hans Brinker_1