Alt på tilbud! Halv pris på hele butikken! Halv butikk til hele prisen! Eller full butikk til hel pris! Eller alt til halvparten av halvfull pris! Jeg handler på Sørlandssenteret ganske ofte. Inne i den gamle delen ligger en filial av Christiania Glasmagasin. Fin butikk med kjøkkenting. over tid har det forundret meg hvordan de prissetter varene. Jeg tror jeg aldri har sett noe til full pris i den butikken. Hver gang jeg går forbi så er alt på tilbud. Alltid. Vi tømmer butikken! Vi fyller butikken! Salg! Neste gang skal jeg forlange å betale full pris.
Postkassen gaper med sin glupske kjeft og svelger unna alt som kommer. Som en på randen til ihjelsulten måkehvalp klorer den seg fast på stativet sitt med åpent nebb og venter på at noen skal stappe noe ned i halsen på den. Selv med intoleranse for løstflagrende reklame blir den metta. Og selvpålagt futenallergi hindrer den ikke fra å få regninger. Fru Postdame kommer med sine krav fra kommunekassa. Søppelavgif, bil avgift, mauregift, eindomsskattavgift og avgiftsavgift. Og en eller annen avisleverandør leverer sine allerede stappmette aviser i en alleredemett postkasse. Mange av disse regningene kan være tungt fordøyelige. Selv den sterkeste sparesyre vil ikke løse dem opp inne utløpsdato. Da virker det som de har en egen tankeoverføringsteknikk. Når en regning ikke går hele veien gjennom systemet for å ende opp som betalt, blir dette fanget opp og det kommer purringer. Purringer som skaper irritasjon og betennelser hele veien gjennom økosystemet. Slike ting som purringer burde kun sendes med Post Mortem.
I et pubertalt innfall en gang på 70 tallet kjøpte jeg en av mine første LP plater. Mine venner på den tiden var født med rytmesans og Deep Purple, Slade, Sweet, Uriah Heep og Rolling Stones rulte guttas platesamling. De inteligente likte Pink Floyd og jentene dånte av Donny Osmond. Jeg derimot kjøpte LP plate etter to kriterier. Coveret måtte se kult ut og den måtte komme inn i kategorien “Special Price”. Dette kom av at jeg var pengelens og tonedøv. Etter 2-3 timers nøye vurdering og utallige kalkulasjoner kjøpte jeg en dobbel-LP av en totalt ukjent soul/funk gruppe: Sly and the Family Stone. I ettertid viste det seg at han var en dopa megastjerne i USA, men bitteliten og ukjent men fortsatt dopa stjerne for spesielt interesserte innerst i Lillemarkens. Det endte opp med at jeg likte fyren. Det var den eneste plata jeg hadde og etter 2351 avspillinger og nesten gjennomslitt plate hadde jeg klart å hjernevaske meg selv. Sly var kul. Jeg endte opp med 6 LP-plater av nevnte artist. Jeg antar at de da var utsolgt i Kristiansand. Jeg satt på gutterommet og jalla til låtene som ingen andre viste om. Trist, kult og sant. Jeg hadde nesten glemt han helt til jeg her en dag traff Mr. Løvetann.
Fantastisk sang. Tror nok jeg dansa til denne. Men helt sikkert alene.
Wikipedia sier:
Sly Stone (born Sylvester Stewart, March 15, 1943, Denton, Texas) is an American musician, songwriter, and record producer, most famous for his role as frontman for Sly and the Family Stone, a band which played a critical role in the development of soul, funk and psychedelia in the 1960s and ’70s. In 1993, he was inducted into the Rock and Roll Hall of Fame.
Livet til en rockestjerne endres over tid. Og for de som nekter å gi seg blir forandringene ekstra store. Og gamle fans blir som nye, tror de. Når Rolling Stones spiller konsert nå om dagen blir det ikke delt ut hørselvern, men ekstra batterier til høreapparatene. Og trusene som kastes opp på scenen i anfall av affekt, er tyngre og av et helt annet slag enn for 50 år siden når Stones ble dannet. Og de som kaster trusene gjør til elleville hyl, men husker ikke helt hvorfor. De gamle legendariske gutta rocker ennå, og selv om de ikke kan høre hva de selv spiller kan de levere varene. Og arrangørens tilbud om teleslynge og tarmrens blir godt mottatt. Også sofaenen som er plassert rundt i salen blir verdsatt av publikummere som trenger en lur. I kveld går Rolling Stones på scenen. Slik de har gjort i 50 år. Det står det respekt av.
Ja. Jeg tok en Selfie. Hvem er jeg?, tenkte jeg når jeg så morratrynet i speilet. Kveldstrynet, lønsjtrynet og middagstrynet også for den saks skyld. “Lurer du på hvem som ringer?”, spør de på TV. “Send “Hvem” og navnet til 1990 så hjelper vi deg”, påstår de. Dette har jeg lurt på. Og antatt at du får tilbake navn adresse og slikt. Jeg har aldri forsøkt dette for jeg har så få venner at jeg aldri lurer på hvem som ringer. Telefonselgerne vet at jeg er fattig så de gidder heller ikke ringe. Men for å få svar på det eksistensielle spørsmål; Hvem er jeg? sendte jeg altså Tomm Erichsen til 1990. Jeg sendte meg selv av gårde ut i det store intet. Hmmmmm. Trist men sant.
Etter en 15 minutt kom svaret. Utfyllende, overraskende og personlig.:
Tomm Erichsen, det er litt av en kul kar. Med solbriller på ser han virkelig kul ut og sommeren er favorittårstiden hans. Ved Kristiansand Cathedral School har han studert og for tiden jobber han som en meget dyktig Art Director for Blank. Han er sport til tusen og tar seg gjerne en tur på ski i snøen.
Ikke akkurat beskrivelse av han jeg så i speilet i dag morges. Men nå vet jeg i alle fall hvordan 1990 oppfatter meg. Kanskje han vil bli min venn.
En fantastisk glad historie fortelles i disse annonsene. Historier om kjærlighet, dedikasjon og engasjement. Hvordan vi mennesker kan leve og glede oss over ulike ting. Et liv og en glede som brått forsvinner i et ubetenksomt øyeblikk. For Northug gikk det unormalt bra. For andre ikke. Hill, hill til reklamebyrået Giacometti i Rio de Janeiro, Brazil for denne sterke påminneren. Hardt og brutalt fortalt av Art Direcotor Luiz Eduardo Ozório og fotograf Márcio Freitas. “NO FUTURE IF YOU DRINK AND DRIVE”
“I work in the Garden”, sa min militære venn til min engelske venn. He, he. Grønne fingre har de begge to, om enn litt ulike mål. Jeg er ingen spesielt stor fan av prinsippet militæret. Jeg er ikke militærnekter for det tør jeg ikke. Jeg kan ikke nekte dem noen ting, for de har jo våpen. Min enkle livsfilosofi er å skape fred og ingen fare. Militæret kalles for forsvaret. Men i mange tilfeller bør det kalles for angrepet. Derfor er det med stor tristhet og manglende prinsippfasthet jeg synes overliggende video er kul. Enkel i sin estetikk. Vakker i sin samhandling. Dedikert i sin avanserthet. Disse gutta er militemmelignære. Gudd å kult. For en gangs skjyld skulle jeg ønske jeg gikk i flokk.
Når jeg går slik alene i tåkeheimen og tenker, tenker jeg litt for mye. Tåkete tanker. Kona er vekk og den ulogiske disen siger inn. Og selvfølgelig tenker jeg på ting som kan gå galt. Ikke på ting som kan gå godt. Idiotisk av meg men tankene kommer. Hun er i Brazil. Midt inni, og ikke så lett å få kontakt med. Jeg gikk og ønsket at hun ville ringe. Gi beskjed om at alt var godt. At turen gikk fint. At alt så lyst ut. Men det var ikke det jeg tenkte. Svartmaling er en dum ting. Det blir så mørkt. Mens jeg satt på svaberget og så sola gikk ned kom det en sky. Kanskje restene av en flyhimmelstripe. Ah. Vakker himmel. Rar, men vakker. Signal fra Maya tenkte mitt tomme sinn. Like etter ringte telefonen. Det var Maya på Skype. Skyen var et tegn. Men mine spådommer slo til. Turen hadde vært tung. Litt for lang. Hun var sliten. Mye styr. Men en ting slo meg. Hun har ikke hatt slik glød i stemmen på sikkert 15 år. Hun pratet i vei. Tonefallet var godt og ivrig. Det var Maya. Hun var rett og slett bare sliten etter en lag tur. Slik jeg også hadde vært. Hun har det bra og er i trygge gode legende hender. Og når jeg går ut igjen trekker tåka seg brennende tilbake gjennom gjennom Fugleviksundet. Jeg får finne frem malerkosten igjen, men skifte farge.
Nei kjære venner. Det er ikke meg denne gangen. Det handler om en hageslange, en slange og en wannebe slange. Det er en kort oppsummering av gårdskveldens hendelser. En intetanende mann med tomme tanker gikk og skvatt med den gule slangen sin denne solfylte aftenen. Mannen var meg og jeg skulle vaske utedoen og vedboden. Og med slangen i hånd hilste jeg på en stålorm som ikke er en orm men et krypdyr uten bein. Gudd for et paradoks. I slekt med krokodilla men ikke helt like skummel. Til om med hageslangen følte medynk. For hageslangen er jo en slange. Men så, i mine tommetanker gikk det nesten galt. Min fot landet nesten på en slange som er en slange. En hoggorm lå stille i lynga og ventet på et solid måltid. Hadde jet ikke sett den hadde jeg endt opp som en klump i magen på en slange. Heldigvis så jeg den og vi ble venner og inngikk fredsavtale. Du spiser ikke meg og jeg spiser ikke deg.
Maya reiste i dag. Etter en flott 17. mai med tog og familie reiste hun. Med seg i bagasjen har hun bagasje. Noe som er tungt å bære på. ME. Myalgisk Entrofasi,- eller utmattelsessyndrom som det kalles. Det er tung bagasje. Men blir det som sist kommer hun hjem med mindre bagasje enn når hun dro. Med fem over ti flyet fra Kristiansand fløy hun til Oslo. Etter litt venting og samling av medreisende reiser hun videre til Brasilia i Brasil. Til John of God. Litt av et navn. Et navn han ikke har valgt selv, men fått. De kaller ham det. For han er verdens Snåsamann. En eldre mann som fikser det andre ikke kan. Mange tror på han. Mange tror ikke på han. Men det er fordi de ikke vet. De vet ikke det jeg vet, og det Maya vet. Mannen de kaller John of God gjør gode ting. Han hjelper mennesker med sykdommer og lidelser. Han trosser legevitenskapens matematiske tilnærming med virkningsfull kraft. Maya dro til ham i dag. Og jeg ønsker henne god tur. Jeg sitter her alene og håper hun tar med seg mindre hjem enn når hun dro. Det er den beste presangen.
Alt på tilbud! Halv pris på hele butikken! Halv butikk til hele prisen! Eller full butikk til hel pris! Eller alt til halvparten av halvfull pris! Jeg handler på Sørlandssenteret ganske ofte. Inne i den gamle delen ligger en filial av Christiania Glasmagasin. Fin butikk med kjøkkenting. over tid har det forundret meg hvordan de prissetter varene. Jeg tror jeg aldri har sett noe til full pris i den butikken. Hver gang jeg går forbi så er alt på tilbud. Alltid. Vi tømmer butikken! Vi fyller butikken! Salg! Neste gang skal jeg forlange å betale full pris.
! 