Finnes det smørefrie barnebarn?

Posted on February 24, 2014 by tommetanker

“Er vi snart fremme?”. . . . .

Spørsmålet kommer fra baksestet før vi har passert postkassa.. Barnebarnet mitt har akkurat tatt plass i barnesetet i bilen. På taket ligger to par smørefrie ski og staver. Jeg ble glad når han ville være med bestefar på skitur. Det regnet i byen, rundt huset, på bilen og overalt. Allikevel tok vi sjansen på å nå heiene i Vennesla for en skitur. På veien opp sang han lystig fra baksetet. – “Sol, sol, kom igjen, – Sola er min beste venn.” Og det hjalp. Regnet stoppa. Men på de 20 minuttene det tar å kjøre lurte han også taktfast på om vi snart var fremme. Og endelig kunne jeg lettet svare, – “JA, Lucas, vi er snart fremme”. “Åja”,- svarte han, “Er det lenge til vi skal hjem?”. GUDD. Vel, skiene kom på og til å ha sittet på rævva hele dagen ble han fort trøtt. “Jeg er sliten bestefar”, sa han, mens vi fortsatt kunne se bilen parkert ved brøytekanten. “Vi går litt til”, sa jeg. ” Så kan vi ta en pause med epler og litt vann”. “Jeg orker ikke mer” sa han da 234 meter av løypa var unnagjort. De smørefrei skiene hadde perfekt feste, så det stod ikke på det. Jeg lokket og lurte og fristet og bestakk. Til slutt hadde vi gått 1,5 kilometer. Men da var det slutt. Både min og hans tålmodighet var strekt til bristepunktet. Vi snudde og rant ned til bilen.

Finnes det smørefrie barnebarn.

Representanter og onkler på Eidsvoll

Posted on February 23, 2014 by tommetanker

I 1814 samlet 112 menn seg på Eidsvoll for å finne ud-a ting. Bare onkler, ingen tanter. Så hvorfor heter det da representanter. Det er det få som vet. Men jeg har forklaringen. Alle som ble med på bildet er hankjønn. Alle var menn. Men maleren var en sjåvinist. Han utelot kvinnene. Grunnloven vår var så god at det er nødt til å ha vært kvinner i kulissene. Og bortsett fra en rimelig opphetet og usaklig debatt ett eller annet sted i løpet de seks ukene de var samlet, ble grunnloven fornuftig satt sammen av kvinnenen. Det er derfor de kalles representanter disse mennene. De representerer sine tanter og ikke sine onkler . Og grunnloven ble bra. Grunnloven vår er god og sørger for at jeg kan herje med bildet av riksforsanlingen. Den sikrer at jeg kan formidle tommetanker, og den har sørget for at jeg er venn med både muslimer, buddister og ateister, og Ole. Kvinnene den gang ble muligens ikke med på maleriet, men var det den gang som nå, så var det de som bestemte allikevel.

Hentesveis.

Posted on February 22, 2014 by tommetanker

Det er en tøff hverdag for oss bloggerne. Vinteren er en tid hvor jeg ikke kan stå lent mot et gjerde med stjertestrutten i været i en ny outfit. Jeg kan heller ikke stå med bena strakt i kryss og se inn i kamera med øyevipper som ser ut som hentesveis. Og trutmunnen som stadig blir lengre for å nappe til seg oppmerksomhet treffes ikke av solstrålene. Det er mye kulde og høye brøytekanter om dagen. I et ustabilt nettklima overspyles vi av kald-dusj etter kald-dusj fra forståsegpåere som vil skjerme sine barn fra oss bloggere. Det er slettes ikke lett å bli sett for en liten rosablogger om vinteren. Ei heller for en bestefarblogger. Næringsgrunnlaget forsvinner sammen med at gradestokken synker. Vi kan ikke lenger sitte på en murkant å kvitre med stjerten i været. Vi kan ikke lengre sprade rundt i våryr fjærdrakt og vise frem våre nye meiseboller og baller. Og D-Cupcakesene er innpakket for sesongen. Om vinteren er vi henvist til å sitte på et nettbrett å twitre etter oppmerksomhet. Som blogger fores jeg av oppmerksomhet. Den smaker deilig og søtt. Hvem som gir den er likegyldig siden vi har et stort internett mellom oss. Og oppmerksomheten jeg får tar jeg vare på. Jeg gir den ikke videre, for det er meg det handler om. Så fortsett kjære internett. Led oss inn i fristelse for vi vet ikke hva vi gjør.

Jeg vet at jeg er glemt av mange. Og de har gjort et godt valg. Men ikke glem de andre. Ikke glem rosabloggerne. De er et underlig fenomen. En underlig rase. Sannsynligvis utrydningstruet. Rollemodeller for 10.000 vis av unge jenter. Gi dem oppmerksomhet og de forteller litt mer om viktigheten av hverdagen sin.

http://www.youtube.com/watch?v=_WM9QcX5DP0

Superselger på Dønnestad

Posted on February 21, 2014 by tommetanker

Enkelte karer og kvinner er født med det særegne salgsgenet. Et supereffektivt DNA som krøller seg inn i lillehjernen og gjør dem uimotståelige for oss kjøpelystne rikinger. På Dønnestad utenfor Kristiansand antar jeg det bor en slik selger. En iboende mystisk overtalelses gudegitt gave som får alle oss andre vanlige dødelige til å si,- “JA, det høres lurt ut!”. Vi gliser og nikker og smiler og gir vår uforbeholdne sjel til selgeren,- sammen med innholdet av lommeboka, sparegrisen, busskortet og visakortet. Bilselgeren fra Dønnestad gliser og henger Solgt-Skiltet opp på bildøra. Vi smiler begge to og er fornøyde. Han smiler ondskapsfullt og jeg smiler uvitende fårete.

“Er det greit om jeg henter den til våren?” ,- spør jeg.

Ikke glem Rosabloggmeisene i vinter

Posted on February 19, 2014 by tommetanker

Det er en tøff hverdag for de små meisebloggerne våre. Så mye kulde og høye brøytekanter som de omgis av. I et ustabilt klima overspyles de av kald-dusj etter kald-dusj. Det er slettes ikke lett å bli sett for en liten rosameis om vinteren. Næringsgrunnlaget forsvinner sammen med at gradestokken synker. De kan ikke lenger sitte på en murkant å kvitre med stjerten i været. De kan ikke lengre sprade rundt i våryr fjærdrakt og vise frem de nye meisebollene sine. Og D-Cupcakesene er innpakket for sesongen. Om vinteren er de henvist til å sitte på et nettbrett å twitre etter oppmerksomhet. De må kjempe med Spettmeis og toppmeis og alle klatremusene.

Men ikke glem dem. De trenger anerkjennelse for sine stadig skiftende fjærdrakter. De trenger at noen forteller dem at de er sjeldne og utrydningstruede. De trenger mat, cupcakes og meninger. De trenger så mange “likes” det er plass til. Så legg ut noen velmenende frø på brettet. Gi dem litt sol. Gi dem litt næring slik at de nyervervede botoxnebbene kan nappe til seg litt mat. Snart kommer våren og de kan igjen bruse i takt med klorofyllmettede spirer. De kan igjen hoppe rundt i beddene og være attraktive.

Ikke glem rosameisene.

http://www.tv2.no/underholdning/bloggerne

Facerape

Posted on February 18, 2014 by tommetanker

Nye tider, nye ord. Facerape. Uttrykket brukes og misbrukes. Facerape er sammensatt av ordene Facebook og rape og indikerer at noen forandrer på Facebook profilen din. De stjeler identiteten din. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet bli sendt. På min profil vil du fort se dette når jeg begynner å snakke varmt om det å sitte foran TVn hele dagen. At jeg liker å Spille Xbox og PlayStation. Det er tydelig bevis på at min identitet er stjålet. Facerape skjer når du forlater kontoret med facebook åpent. Sleipe og slu kolleger finnes over alt. Proffer kan også hacke profilen til deg som har PC-en koblet til usikrede trådløssoner. Vel den stakkaren jeg så på vei til jobb har opplevd den verste sorten facerape. Ikke i cyberspace med i virkelighetens 3D verden. Folkevogn varebilen er ikke lenger seg selv. Har mistet både sin identitet og drivkraft. Det er noe trist over dette motivet. Håper det finnes en himmel for biler også.

Norsk smørespionasje feilet i Sochi

Posted on February 17, 2014 by tommetanker

Smøring i Russland. I opptakten til OL smurte Heiberg og de andre IOC-medlemmene hverandre med dårlig selvinnsiktskrem. Senere ble stort sett alle andre involverte smurt på ulike måter. Norge har til og med sin egen smøre buss, – med happy ending. Trodde vi!. Selv om forutsetningene til å ha gode ski alltid lå til stede gikk vi på en smell. Tidlig i de olympiske leker fikk en sleip og åleglatt norsk smører hendene i svenskenes superoppskrift. “Denne sparer jeg til skistafettene”, tenkte han. Og så gjorde. Lite ante han at dette var et dokument lekket av skidåkaren Marcus Hellner for å sabotere Northug og hans menn. Og svenskene lyktes. Norske smørere fulgte det hemmeligstemplede dokumentets råd. Sattan!

Sadistisk kreativitet.

Posted on February 16, 2014 by tommetanker

Jeg blir Tom i blikket. Det er grusomt med assossieringer. Bildet over mangler et navn. Et kjært navn,- Jerry. Og når en ser hvem avsenderen er starter en ufattelig trist historie. En historie om en barndoms helt tragiske bortgang. Det er så vondt at det skjærer i hjertet. Og den som kom på denne ideen må være av det sadistisk kreative slaget. Ideen er jo vanvittig god ,- men forferdelig.

Annonsen er fra 2008 og Art Director Favio Encinas fra Santa Cruz, Bolivia vet hvor han skal presse. Kunden får vel neppe solgt noe mer musemiddel når kundene går rundt å tenker på at det er Jerry de kværker, men hill, hill allikevel.

Det er bare reklame. Jeg vet innerst inne at Tom og Jerry aldri kan dø.

De hadde forresten akkurat 74 års bursdag. 10. februar 1940 så de dagens lys for første gang.

http://www.tomandjerryonline.com/?utm_source=tnj&utm_medium=topnavrib&utm_campaign=Home

Cleavage, kløft og rørleggere

Posted on February 15, 2014 by tommetanker

Jeg har tenkt det selv. Og sikkert mange med meg. En rørleggersprekk er en kvinnes brystkløfts stygge fetter. Den visuelle likheten er der, men assosiasjonene tilknyttet denne likheten er hinsidigt ulike i lillehjernen. Den ene vil du tenke på, det andre ikke i det hele tatt. Det er tanker der som bare ikke bør forfølges. Allikevel er det en kreativ gjengjeng i Tyskland som bruker denne likheten til sin fordel. Kult! Rørleggersprekken er vel sannsynligvis skyld i at menn i andre land velger å gå i kjortler.

Reklamebyrået Scholz & Friends i Berlin med fotograf Markus Mueller og Artdirektor Michael Johne står bak en kampanje som fremhever rørleggersprekken. Hele kampanjen er godt laget. Den fremhever håndverkere og deres fag. Vi trenger dyktige håndverkere. Hill, hill til Scholz & Friends.

http://www.s-f.com/berlin/de/creation/cases/image_kampagne_deutsches_handwerk/

Min utenlandske venns forfengelighet for rynker

Posted on February 14, 2014 by tommetanker

“Jeg har fått så mye rynker!” sa min venn. Min nye landsmannvenn. Han er på min alder, har bodd her noen år, og er snart så norsk som noen, men du kan høre at han kommer fra et annet land. “Vel!” sa jeg. “Du er jo ingen ungsau lenger, så det er vel å forvente”. “Jeg vet det, men mine rynker er så tydelige, jeg har til og med prøvd rynkekrem”, sa min venn. “Hæ?”, sa jeg. “Ja, det finnes så mange rynkeprodukter som jeg kan kjøpe”. “Jeg har prøvd øyerynkekrem og overlepperynkesalve”. “Til og med min kone sa jeg måtte bruke rynkekrem”. “Rynkefjerning er ikke så lett som de sier!”.