Skulle ønske jeg hette Tom i Mandal

toms_tommetankerEr dette bevis på at noen skor seg på mitt gode navn og rykte? For en gang hette jeg Tomm i Mandal. Jeg bodde der i 2 år tror jeg. Husker ikke mye siden jeg bare var sånn ca 70 cm høy. Derfor droone_for_one_tommetanker jeg til Mandal igjen på søndag, tillbake til røttene. Rota litt rundt i ymse bed men jeg fant vel egentlig ingen røtter.

Men hva fant jeg vel ikke stolt lysende mot meg i et vindu – – – Tom’s. Tom’s sko. Stilig, tenkte jeg. Litt artig at jeg nesten har produsert sko uten helt nesten å vite det. Men det blir jo nesten som alt annet jeg gjør. Bare nesten. Men altså Tom’s. Et skomerke som foruten å selge sko, gir vekk sko. For hvert par du kjøper av dem, så gir de et par til et nødstilt barn. One for one er slagordet deres. Gudd å bra, både navnet, viljen og produktet. Kjøp et par, det skal jeg. Da får vi et par nye fine sko. Og det gjør jaggu meg en fattig liten gutt eller jente også. Kult.

http://www.toms.com/

eller kjøp lokalt hos J.Sørensen sko.

Et strøk med en opp ned og god hjelper

den_gode_hjelper_tommetanker5 år og en god hjelper. Vi har ventet på klarvær. Lucas og meg. For noen uker siden snekret jeg en kompostbinge til hytta. Og Lucas ble forespurt som deltakende malersvenn. Fin ble den men våt var den. Det har regnet annenhverdag og malingsprosjektet har blitt utsatt. Og utsatt. En 5 åring har hver dag forspurt prosjektleder om tiden var inne og tørkinga var god nok. Dessverre har jeg måttet skuffe denne ivrige malersvennen dag etter dag. Helt til for 2 dager siden. “Tiden er inne” sa jeg. Kom og mal. Han kom. Malte. Satt der i en time og dyppet kosten slik han ble lært. En skikkelig hjelpsom fyr. Vi hadde en fin stund rundt kompostbingen – barnebarnet og bestefar. Etter endt jobb fikk han utbetalt lønna i form av en is og havnet i yr glede opp ned i hengekøya. Well done!den_gode_hjelper2_tommetanker

Maya møtte John of God fordi legene ikke kan.

johnofgodPå den andre siden av jorda sitter Maya. På en casa i den lille byen Abadiania, noen timers kjøring fra Brasilia. Hun er der fordi legene ikke kan. De kan ikke fikse henne. De kan ikke gjøre noe. Ennå. Mange doktorer har lyst til å finne ut av gåten rundt ME, men enn så lenge så vet de lite. De kan ikke hjelpe. Derfor reiste hun til Brasil. Der er det en mann som ikke kan hjelpe ifølge de fleste leger som ikke kan hjelpe. Men hun er der. Og der møter hun mennesker fra hele verden som legene ikke kan hjelpe. Alle der har en personlig sterk historie om sykdom og medisiner som ikke virker. Alle har en tro og et håp og et gressstrå å klamre seg i. Noen skal snart dø. Og noen av de som snart skal dø, dør ikke allikevel og reiser hjem til legen sin og han sier at her har det skjedd et mirakel som han ikke tror på.

Men selv om ikke legene tror, så tror vi.  Tro kan flytte fjell. Og tro kan hjelpe Maya. Og det er Troen denne mannen deler. Sin sterke tro går over til de besøkende. johnofgodreiser2Maya forteller om et sted med helt spesiell atmosfære og energi. Og i sitt møte med healeren opplevde hun energier i kroppen som hun aldri hadde følt før.

Maya har det etter forholdene bra og blir godt tatt vare på. Les mer om turer til Brasil med norsk reiseleder her:

http://www.johnofgodreiser.com/om-oss

Norsk efaren reiseleder. Ann Kristin

Nyttig for kastere av søppel i havet

ikkekast i havet_tommetankerEt lite oppslag som kan være nyttig for de av dere som kaster ting i naturen. Og her spesielt med tanke på sjøen og havet. Kaster du for eksempel en hyggelig liten plast flaske i sjøen er det en mulighet for at dine barns barnebarns barnebarns barn kan finne igjen den samme flasken. Selv om flasken forsvinner for den som kaster den, forsvinner den ikke allikevel. Er ikke det en liflig tanke. En fin liten fin plastikkflaske arv til etterkommerne. De tar kanskje opp arven og kaster ting i naturen de og. Eksempelets makt er stor. Jeg kjenner noen som ikke sorterer søppel i det hele tatt. Og jeg lurer på hvorfor? Hmmm. Lurer på om deres barn vil fortsette den arven. Vi kan alle begrense søppel ute i naturen, så ikke legg igjen ting som slekta di kan finne om 400 år.

Les dette mens du tenker på en venn!

tomm_schpaa_tommetanker“Det perfekte rituale å dele med gode venner?” Frank, Ole, Arild, Øistein, Gunnar eller Jeff? Ikke søren. Eller? Vel. Må tenke litt mer på hvem. Dette blir muligens for nært også for meg. Det ville være en sterk utfordring av mine intim-private soner.  Jeg fikk altså tilbud om en venneopplevelse kalt Rhassoul Deluxe. Ikke rasshål, men Rhassoul. Den tar ca 45 minutter og koster 900 pr. person.

Og den beskrives slik: (PS. Les dette mens du tenker på en venn)

” Deres Deluxe-Rhassoulopplevelse begynner i et privat dampbad under romantisk stjernehimmel. Dere starter med å smøre hverandre inn med leire og lar steamen øke leirens effekt. Skrubb hverandre inn med en deilig grov havsalssskrubb. Deretter kommer en tropisk regndusj. Dere avslutter med en pleiende og nærende kroppsolje. Det perfekte rituale å dele med din partner eller gode venner – etterlater huden og sjelen strålende og fornyet.”

Men jeg kan jo spørre på fotballen til søndag, – for behandlingen etterlater jo huden glatt og myk.

 

21.37. 30.05.2013

tomme_tommetankerKlokken er 21.37. Jeg var ferdig på jobben for 5 timer og 37 minutter siden. For 4 timer og 37 minutter siden startet middagen som svigerdatter og svigerinne fra Thailand så deilig hadde tilberedt. Nye smaker igjen. Jeg er heldig. Nå som min kjære Maya er på tur er jeg alene. Men! Ikke helt alene. Jeg har mine måkevenner og svanen Tomine. En linerle, et fluesnapperpar og noen meiser. Og jeg har familien. Etter middag, sånn ca for 3 timer og 14 minutter siden badet min svigertatter i Sukkevann. Hun turte. Vi mygga. Og nå er klokka 21.42 og jeg skriver på bloggen. Dere ser på TV, er på Facebook, eller her. Jeg er ikke lenger her. Jeg fortsetter å sitte å se på sjøen. Sitter ute. Alene. Bare sammen med meg selv og kongen. Kongen er ei halvtam sildemåke av den fæle sorten. Jeg har det fint.

Ny deltaker i Onsdags-seilasen

independence_onsdagsseilasStørrelse teller. Sånn er det i noen sammenhenger. independence of the seas tommetankerRiktignok ble Independence of the Seas diskvalifisert i gårsdagens onsdagsseilas i Kristiansand på grunn av motorhjelp, men han tok det med stoisk ro. Lot seg ikke affisere med seilbåtene som klunket i baugen. Han forlot byfjorden så 40 foterne skvatt rundt skjærrane. Et majestetisk syn. Og de av passasjerene som muligens ikke lot seg fascinere av lokal seilsport kunne for eksempel slå i hjel tiden i klatreveggen, surfebølgen eller badelandet om bord. Eventuelt i handle-gaten som er sånn ca på størrelse med Markens. skip_størrelser_tommetanker

Foretrekker du slike fritidssysler kan du finne neste cruise på lenken under.

http://www.royalcaribbean.com/findacruise/ships/class/ship/home.do?shipCode=ID

Hvordan tilbreder man egentlig en svane?

halsen_av_en_svane_tommetankerJeg har slått opp i kokebøker og fuglebøker, leksikon, eikebøker og hasselbøker og andre bøker. Jeg har undersøkt hos mesterkokker og suppehuer. Venner og uvenner. Men ,- – – nei! Det er rett og slett lite hjelp å få. Hverken kokkelauget eller fluefiskerlaget kan hjelpe. Jeg føler meg ribbet. Like ribbet som min kjære vennfiletert_svane_tommetanker Tomine kommer til å bli. Riktignok prøver han å smile i sitt noe stive nebb, men lite vet han om mine lumske planer. I går kveld fant jeg frem sprittusjen og noen brødskiver og tuslet skjelmsk ned på svaberget og ropte på min svanevenn. Han kom og spiste mine judas-skiver mens jeg nemsomt streket opp mine gallamiddagplaner. Planer er lagt, men oppskrifter mangler. Min gode venn Ole har strukket ut en hjelpende sleiv og serveringsforslagene er i ferd med å materialisere seg.

Hvordan tilberede en svane. En slagplan er i ferd med å lages. Håper ICA Dvergsnes har gurkemeie ispedd balsamicoeddik og griljermel, samt stekeposer XXX- large.

Nyttig lenke:

http://www.instructables.com/id/Gourmet-Swan-Meat-Burgers/

Tillitsfugl

tomine_tommetankerJeg er alene i verden om dagen. Kona har reist til andre siden av denne vasstrukne planeten. Og jeg har ikke råd til å dra etter. Heldigvis har jeg Tomine. Tomine er en velvoksen singel hann-svane. Og vi har funnet hverandre. Tomm og Tomine.  Så lenge jeg har brødskiver i handa vil han høre på mine ensomme bekymringer. Han sitter undrende og kikker på meg. Han hveser og slår meg med vingene av og til. Napper meg i tær og fingre med Donaldkjeften sin. Men det er greit. Guttevenner skal jo tulleslåss litt. Det er jo sånn vi viser vi er glade i hverandre. I starten lå han i vannkanten og lyttet til meg. Nå har han tatt steget opp på land og sitter sammen med meg og mine avsindig nitriste tomme tanker. Kult er det, og forbipasserende båtfolk stirrer på oss der vi sitter. Tomm og Tomine deler tid og tanker.

Hoppende glade.

hoppende_glad_tommetankerEndelig er det noen som klør meg på magen. Endelig er det noen som setter seg på ryggen og tar meg med på en frydefull bølgehoppetur. Skudd frem av akkurat tilmålte hestekrefter. Småfisk og sjøfugler skvetter i takt med bølgenes løft. Småsjokka hoppende_glade_tommetankerbrennmaneter legges igjen som slush i hekkbølga. Jeg flyr over vannet med kun propellen fuktig. Gudd å gøy. Nå er det sommer. Det er godt å være småbåt.