!

 Avsløringene rundt Lance Armstrong har riktignok ødelagt mye for sykkelsporten, men på den annen side er det hyggelig at såpass mange i dopingmiljøet sykler. Vi klager jo alltid på disse giddalause dophuene som sitter i parken og ruser seg. I store byer samler de seg og setter sprøyter, sniffer lim og noe som ligner på mel. De ser ustelte ut og er til bry for oss andre perfekte mennesker. Men nå viser det seg jo at en hel del dopingmisbrukere digger konkurransesykling. Det må jo bare være positivt. Opp, og ut av parken, – på med tightsen og la hemoridene komme.

Enkelt og godt. Har du tilgang til skau, så er det billig med ved. Har du kun tilgang til Parko er det dyrt. Parko er bra til mye, men ikke til ved, om det da ikke er Barlind-ved de selger. Da er byggmax bedre. Og det er med ved som det er med brennevin. Ulike typer gir ulik effekt. Hver art har sin egen brennverdi. Noe brenner seint og noe brenner fort. Betaler du f.eks masse mer for Bjørk enn for Furu er du lurt, ikke lur. Som varmegiver er Bjørka bare 10 % bedre men ofte mye dyrere, selvom bjørka ser bedre ut i vedkurven. Akkurat som moteklær, biler og alt annet, du betaler for utseendet og ikke for nytten. Når kjøpte du noe sist som kun var for nytteverdien og ingenting annet. Hmm.

Etter å ha sjekket brennverdi faktoren har jeg nå saumfart de sørlandske skoger og saget ned det som er av Kristorn og Barlind. Juleassosierte trær begge to. Det blir ingen jul kvister og kranser hos andre men det blir varmt hos oss.

Visste du forresten at en 40 liter sekk med ved inneholder ca 20 liter ved. Hmm.

Brennverdien i ved varierer med treslagenes egenvekt og fuktighet. Når ved tørkes i friluft, får den som regel en fuktighetsprosent av totalvekt som kan variere mellom 14 % og 20 %.

Hjelpemiddelsentralen. Mye godt kommer fra den kanten. Ting som letter hverdagen for oss forsofne gamle menn. Bleier, telefon med store taster, syltetøyslokkåpner og sitteputer. Og nå også en praktisk liten sak for meg og mine drikkfeldige venner. Sammenleggbar og greier. “Komdeghjemstolen”. Skal man først på byen en lørdagskveld skåles det jo. Og av og til mer enn en gang. Som en mann på vei oppover i aldersgruppene, samt også med begrenset budsjett stoler jeg på mine kamerater, samt nettbussen, på at vi kommer vel hjem. Og dersom vi mister bussen er jo denne stolen en god ting. Vi kan gå hjem i etapper. Bytte på å ta en liten lur, mens den andre tusler og skyver. Genialt.