Genial kompostering

En venn av meg har tatt kommunens oppfordring på alvor. Kildesortering på ypperste ideologiske nivå. Den brune dunken er jo til gjenvinning av biologisk avfall, og for å gjøre det hele litt enklere har han lagt den strategisk plassert nede langs plenen. Lokket er på gløtt og en råtten potet plassert inni. Sakte men sikkert lokker han annet biologisk materiale ned i dunken. Etter en tid, på sikt, i en fjern fremtid, vil dunken fylles opp helt av seg selv. Genialt. Det er vel strengt tatt ikke mer å si om den saken.

Godt naboskap med Tetragnathidae. . . . .

Jeg er i ferd med å flytte. Og som søring så flytter jeg ikke langt. Sånn ca 10 steinkast (1 i følge eiendomsmeglerdefinisjonen). 7890 barnebarnskritt. 2 minutters biltur (5 timer om en kjører om ikea). Vel egentlig 3-400 meter. Fra en leilighet på 138 m2 til et hus på 180m2. Som skal bli 280. Et hus fra 60 tallet som ennå ikke har sett sine beste dager. Jeg gleder meg og gruer meg. Jeg har bygd et hus før og vet hva det innebærer av blod, svette, spiker og tårer. Vi pusser opp og bygger om, og om ikke lenge skal vi bo sammen med sønn og hans familie på 4. + noen til da. Et yrende edderkoppliv finnes i krinkler og kroker. Og jeg møtte edderkoppenes styreformann nettopp. Jeg hadde jo lurt på hvem som lagde kloremerker på veggen, heller var løfta opp og hvorfor nabolaget var fritt for katter og ponnier. Men jeg skjønner det nå. Best å bare hilse på og være sørlandskthailandsk hyggelig. Best å bevare et godt naboskap her.

 

Mer om den nye naboen her: http://www.edderkopper.net/Tetragnathidae.html

Utedoens høye beskytter

“Sitt i fred, men sitt ikke lenge, husk at andre også kan trenge”

Sitatet er risset inn, rosemalt, tegnet og pyntet på mang en utedo i Norge. På hytta har vi utedo. Et koselig lite 2 m2  hus 10 meter vekk fra hytta som innbyr til fred og ro og ettertanketid. Samt litt bimmelim og bommelom. Utedoen er kun til sjenanse ved feil vindretning på fuktige dager. Eksotiske odører kan komme svevende på vinger gjennom luften. Men innovativ bark og kalk løser også det problemet. Like ved doen står vår totempåle, eller tommpålen som det heter her. Den dukket frem av en bjørkestokk som en gang ble hugget på Stemmane. Etter å ha sagd og kløyvd om trent 50 stokker begynte jeg å lure på hva som var inni stokkene. Jeg stoppt opp og så meg rundt. Og der lå det en stokk utenom det vanlige. Tjukk og strunk og stram. Stokken lå der og jeg begynte bare å fjerne, sage og hugge vekk overflødig ved. Da dukket den frem, denne bevingede beskytteren med en kattaktig hjelper. Kanskje et ubevisst bilde på meg og Maya. Hmm.

Utedass er et nytt ord!

Ordet utedass forutsetter at det finnes en innedass. Det gjorde det ikke før. Tidligere hette det bare Do eller Dass. Og selve ordet Dass kommer fra tysk. Tyskerne kom til Norge med sin do eller das Häuschen, det vil si «lillehuset». Men som de slappfisker vi nordmenn er og lille evne til å lære nye språk, så sa vi kun Dass og utelat Häuschen. På samme måte sa tyskerne Donhaus , det vil si et hus for “å gjøre noe”. Dett ble for ignorante nordmenn til Do

Osteopatens hvite katt

Det virker ikke. Alternative behandlingsmetoder virker ikke. Hvis vi ikke kan løse en sykdom på matematisk måte, så er det ingen vits i å prøve noe annet. Men hva skal en gjøre da? Den etablerte og offentlig skolerte legestanden står fast. De prøver og tar prøver og utreder og tester. Allikevel virker det ikke det de gjør. Jeg tror at det viktigste er å være åpen. Ha en sunn skepsis men samtidig delta i det du prøver. Men jeg skjønner legene og. De er utdannet og oppdradd og forventet til å gjøre slik de gjør og kan sikkert komme i trøbbel med legekongen og bli sett på av mange ugler om de lefler for mye med det hinsidige. Skal du først prøve noe så gjør det helt og fullt. Osteopati er noe legene ofte ser på som alternativ behandling. Noe som ikke virker på annet enn å tappe kontoen din. Vi var for ikke så lenge siden hos en Osteopat i Høvåg. Vi hørte at han var healer, men det benektet han selv. Han var osteopat sa han og tok i mot min kone for behandling. Det tok 10 minutter og kostet 600 kroner. Det var verdt det. Jeg tror ikke at noen kan få så godt rykte og gode tilbakemeldinger som han uten at det han gjør har noen effekt. Om det så er vår egen tro på å bli frisk de styrker, så la det vær med det. Det viktigste er jo at det hjelper. Litt stilig var det jo at det løp en hvit katt over veien når vi kom dit.

Placeboeffekten, leger; Nixon og akupunktur

Det er akseptert av alle leger at det finnes uforklarlige ting som beviselilg hjelper i en hver behandlingsform.

Placeboeffekten er akseptert og anerkjent av legene, selv om det ikke finnes noe entydig forklaring på hva som matematisk skjer, bare at det skjer.

Placeboeffekten er den delen av en hver behandlingseffekt som kommer av at pasienten tror at behandlingen virker. Tro er altså viktig. Når hørte du det sist fra en lege. “du må tro mer”.

Det forskes mye på placebo og mange forbløffende resultater har kommet. De beviser menneskets  kraft til å lege seg selv. Hvilken fantastisk styrke som ligger i oss alle. Tenk om en kunne kontrollert det som de kaller placeboeffekten. Mye alternative greier dreier seg vel rundt akkurat det. Finne måter å nå inn til sin egen selvreparerende kraft.

I  en studie fra 2010 ( http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21203519) kommer det frem noe stilig om placeboeffekten.

Opplegget i studien gikk ut på å åpent fortelle forsøkspersonene at behandlingen de fikk mot irritabel tarm-syndrom faktisk var placebobehandling: Forskerne informerte forsøkspersonene om at pillene var uten virkestoff, og de forklarte betydningen av dette.

Forskerne informerte også om at pillene kunne gi effekt mot irritabel tarm-syndrom gjennom en såkalt ”mind-body self-healing process”, det vil si en prosess hvor tanker/hjerneaktivitet virker inn på helsa. I tillegg fikk forsøkspersonene grunnleggende opplæring om placeboeffekten.Forskerne i denne studien fant ut at placebopillene hjalp forsøkspersonene selv når de visste at pillene de fikk var placebopiller.

Jeg undres

Jeg undres ofte og mye over hvor mange høyt utdannede leger som er  kategorisk negativit ovenfor alt som har med alternativ behandling å gjøre. Sunn skepsis er altid sunt, men fornektelse kan jeg styre meg for. Selv om alt det legene har gjort, ikke har virket på kona, så har flere av legene vi har oppsøkt forkastet alt av alternative løsninger. Maya, kona mi, har ME og har hatt det lenge og til tider hardt. Og hun har prøvd mye legebehandling og mye alternativ behandling. Hva som virker er vanskelig å si, men de gangene hun har opplevd umiddelbar og stor endring i helse var gjennom  alternative løsninger (bl.a  .http://www.lightningprocess.com/Landing/) som legene avviser. Heldigvis er ikke alle legene slik. Vi har også møtt gode, fantastiske mennesker i form av leger, selvom deres behandling  ikke virket.

Akupunktur

Nåleinnstikking er vel den alternative behandlilngen det har blitt forsket mye på og som er mer akseptert enn andre. Den har dokumentert effekt på en haug med plager. Akupunktur har desverre hjulpet lilte for Maya, men mye for mange. Men den er fortsatt definert som alternativ.

Litt stililg hvordan akupunktur  kom til USA og vesten.

Nixon var kanskje ikke den største presidenten i historien men noe godt gjorde han. Under president Richard Nixons historiske reise til Kina tidlig på 70-tallet ble journalisten James Reston livstruende syk med blindtarmbetennelse. Han ble innlagt på sykehus og fikk blindtarmen fjernet. Det spesielle var at de kinesiske legene brukte akupunktur som
anestesi, noe som imponerte Nixon. Hendelsen førte til et utvekslingsprogram mellom leger i de to landene, og Vesten fikk akupunktur.

Indian Summer

Det er deilig å våkne opp til bleiga fjord. Stille på sjøen, stille i hodet, stille tanker, stille måker og jeg stiller til start fro denne dagen. Jeg har det godt. Gode energier svever rundt meg. Og nå er det nesten indian summer. Mangler bare noen gode varme  grader på natta. Men da sover jeg, znorker litt, og drømmer om dagen allikevel så det er egentlig ett fett med gradene om natta. Og Lucas og Sa gjorde det til skikkelig indian summer. Vi bada! Lauga! Godt var det. Uden maneider men med opp til flere Thailndske plopp og plask. Resten av familien pingla på land. Og vi blei mala. Indianer maling. Jeg fikk mest inni nesa,  og nyser fortsatt i alle regnbuens farger, og når sant skal sies så er det noen som passer bedre til indianer maling og er vakrere enn andre når en ser resultatet.

Indian summer (indiansk sommar) er eit uttrykk som vert nytta om ein (uvanleg) varm, sommarliknande periode om hausten, ikkje lenge før vinteren. På den nordlege halvkula kallar ein det indian summer når han oppstår seint i oktober eller tidleg november (seint i april eller tidleg i mai på den sørlege halvkula), og i den gamle engelske almanakken vart det óg sett krav til at om ein skulle kalla det indian summer så skulle ein først ha hatt ein periode med frost. Indian summer kan vare eit par dagar eller fleire veker.

Andre namn på fenomenet i Europa er altweibersommar, allehelgensommar og St. Martins sommar, medan ein i Sverige kallar det brittsommar (etter St. Brigittas dag, 7. oktober). I Noreg vert det òg kalla husmannssommar fordi han vart nytta av husmannen til eige innhaustingsarbeid.

I Latvia har de kanskje en mer korrekt betegnelse. Det kalles “Atvasara”, som kan oversettes til “re-sommer” eller “retur / gjenta / flashback av sommeren”.

Hvilken last har du?

Laster og lyster. De forfølger oss hele livet. Vi biter negler, peller nese, sugler, røyker, suuper eller banner. Vi har våre laster. Vi har våre lyster. Og de kommer og går. Vi klarer å slutte med en for å ta opp en annen. Noen er lengre enn andre. Og lastene våre lager små dårlige rom av samvittighet i hodet. Vi vet at en last er noe som burde bli tipvi ikke burde ha. Men vi står på og beviser vår uperfekthet. Lasten blir værende til en dagda  vi plutselig lar den gå. Vi er merkelig bygd vi mennesker. Mine kamerater og min familie og alle mine facebook og bloggvenner har helt sikker masse ulike laster. Vi har det alle for oss selv. Vi deler ikke våre laster. De er personlige. Jeg har også mine laster som drar meg vekk fra perfektstempelet. Men jeg forsøker å leve et liv som er bevisst. Min kone har lært meg at jeg lever akkurat nå. Ikke for 10 minutter siden, og ikke om 10 minutter. Men akkurat nå. De som kjenner meg vet at jeg har hatt mine prøvelser og mine laster. Men det hjelper å leve nå.  – . Jeg prøver, og laster og lyster er flyktige. De kommer og går mens jeg er. Rart hva man kan tenke på etter en tur til Montêr.

En som gleder seg til vinteren.

Jeg traff en myk liten skapning på vei til mitt arbeid i dag. En som har hatt ferie. Lenge. Og  nå syntes han ferien har vart altfor lenge. Og han er ikke en gang pedagog med ansettelse i den offentlige skolen. Der hvor de kun har 5 ukers ferie. Resten er faktisk avspasering. Og da lurer jeg på. – Hvorfor finnes det egentlig lærere i dårlig form når de har så mye avspasering? Kanskje han jeg møtte jobber med lærere som har avspasering? Hmmm.

Men jeg traff altså en blid liten fyr som ikke var lærer. Ei heller var det en oljearbeider på deltid jeg traff. Jobben til han jeg møtte er vel en slags helsearbeider. Han jobber utrettelig med å holde oss eldre fast på holka. Og han smiler uansett om han blir dytta ned i søla og tråkka på. Hvilken innstilling!. Litt små masokistisk i utgangspunktet må man vel være.. Han lå på bakken og smilte opp til meg og så frem til vinterens helhet.

Fri kirken på Hånes!

I ly av mørket snek de seg vel rundt. Disse oppviglerne. De som ikke tåler dagslys. Et magasin fra konspirasjonsteoretikere vil jeg anta. Jeg hørte postkasselokkene slamre forsiktig igjen før sola stod opp. Noen timer senere stakk jeg handa i postkassa og henta opp magasinet som nok blir en snakkis. “Fri Kirken på Hånes”,- stod det med store bokstaver. Lurer på hvordan Sørlandskristne borgerer vil ta dette. De vil nok like det dårlig. Jeg har hørt i nabolaget at den kirka der gjør en god jobb og at de har ett nytt bygg. Mye aktivitet og godt likt. Og nå vil altså noen fri den? Og jeg tror jeg vet hvor de har kontoret sitt. Like ved der jeg nå snart bor er det gjemt ett småmassivt betongbygg bak trær og busker på en kolle inn en blindvei. Ett bygg som har tatt mål av seg å ,- FRI KIRKEN. Ambisiøst vil noen skeptikere si. Umulig vil andre påstå. “Naudent!” kommer fra en haug med sørlendinger. Å inni hælvete,- uttaler andre svartkledde bleigfiser igjen. Men bygget står der, og nå er det altså en kampanje i gang.

Adolf Hitler, Kim Il-Sung, Idi Amin gir meg forstoppelse

All reklame er god reklame hevder noen, og noen tar det over til det virkelige liv. Annonseserien for Sonokot forstoppelseshindrende midler er drøy. Middelet det reklameres for burde kanskje reklamebyrået selv tatt. Forstoppelse i vurderings-evnen etter mitt syn. Bilde av grusomme statsledere har naturligvis en stoppeffekt. Men hos meg har det en forstoppelseseffekt.

“Senokot kan lindre de verste tilfeller av forstoppelse og kan til og med hjelpe en diktator. Å se disse menn med en svært forskjellige ansikts uttrykk enn hva vi er vant til å se, presenterer effektiviteten av Senokot.” – sier kreatørene av denne kampanjen.

Vel . . . . . . . . . .

Annonsene kommer fra Euro RSCG, Johannesburg, Sør-Afrika