En fin dag ble fin selv om den var dårlig og inni helsikes skiftende. Maya ble med på tur igjen. Ut, ut, ut. Ut i det fri. Ut i skikkelig Null-føre. Alt fra gammal kompeslaps til uendelig deilig vakker ny puddersnø. Og alt dette innafor 5-6 kilometer. Swix føyk ut og inn av sekken i takt med skiftende snøforhold. Vi trengte i hvert fall ikke klister, trodde vi,  for snøen klistret seg godt nok av seg selv. Og i oppover bakker er det jo greit med godt feste og høydemetrene bare rant på. Maya steg til værs på sine platåski. Vel oppe til halvfjells snudde vi for nysnøen kom. Og vinden kom. Og skiskrapen kom. Klabbane forsvant og glidesmøring satt på og hei og hui vi rant utfor helt til is og klabb igjen satt inn med sørpe under nysnø og dit og dra. Allikevel. En tur sammen er en fin tur. Strevsom kvalitetstid er fortsatt kvalitetstid.