Det ante meg at jeg ville bli blaud, siden det pøsregna når jeg gikk ut av bilen på Kjerrane utenfor Kristiansand. Men som den turoptimist jeg er tenkte jeg at dette må jo være optimalt vær for å besøke Gråmannen. En liten topp i vest. Gråere vær er neppe oppfunnet. Det føltes som å gå rundt i ei gryte med kompevann ispedd en kilo mel og en liter kulturmelk. Burde tatt med snorkel. Men når først grått er vått er det deilig å ha gått. opp og gikk til topps på denne dagen. Regnet stoppa ikke får jeg var gjennomvåt. Det er da en kan nyte turen. Våt er en allikevel. En grå tung granskog med et ekorns frokostfat vakkert plassert dukket opp. Og en totalt malplassert jettegryte ble passert. Hva har gudene tenkt her? En jette gryte oppe i lia, utenfor elveleier og bekker og det som våtere er. Det er vel bare å jette seg til, tenker jeg. Vel oppe på Gråmannen stilte jeg meg opp som den grå mannen jeg er og så på all den grå utsikten i det grå været. Av og til er grått godt. Da må hodet lage utsikten selv. Den er ofte finere enn det øyet ser. Turen opp til Gråmannen er en fin og lett tur, i variert terreng. Og ta rundturen, da får du se mer. Og ukjente meg oppdaget først den tørre “helleren” når det ikke lenger var noe som var tørt. Turen inngår i TiPåTopp.no