Heldekkende badetøy!

bomber og burkini_tommetanker

Vi ikledde oss heldekkende badetøy og lekte med bomber. Bomber og manneburkini. Skumlerer blir det ikke her i sør. Vi strammer opp sensommerern med Burkini for menn, og for barn. Det var faktisk jeg som påla mitt unge barnebarn og ta på seg heldekkende badetøy. For ommeren er ikke helt slutt ennå. Rampelyset på brygga trekker sjøstjerner i hopetall opp fra dypet. Sjøens temperatur frister fortsatt till kroppedypp. En uvanlig stille dag på Korsvikfjorden gikk opp noen oktaver denne dagen. Frydefull frykt fyllte fjorden. Og et barnebarn og en bestefar hadde rett og slett en fin tid. Selv i heldekkende strandklær.

 

Sjøstjernene

Sommeren er ikke helt slutt ennå. Rampelyset på brygga trekker stjerner i hopetall opp fra dypet. Sjøens temperatur frister fortsatt till kroppedypp. En uvanlig stille dag på Korsvikfjorden gikk opp noen oktaver denne dagen. Frydefull frykt fyllte fjorden. Og et barnebarn og en bestefar hadde rett og slett en fin tid.

Jeg tar utfordingen

tar_utfordringen_tommetanaker

Det meste her i verden forstår jeg ikke. Og i alle fall forstår jeg ikke folk. Ikke meg selv en gang. Jeg ser på facebook og forsøker å få innsikt i menneskehetens mysterier og sanne ansikt. Og etter år etter år etter år med å lese innlegg, publisere innlegg, akseptere og blokkere og like og smile til så føler jeg at jeg er like langt. Riktignok har jeg sett flere bilder av katter og barn og Gaustatoppen enn jeg ville gjort uten facebook, men . . . Jeg tror ikke jeg skjønner det spøtt mer av menneskets natur. Kanskje det er derfor jeg liker natur uten mennesker best. Og som inneslutta, venneløs sørlending uten sosiale antenner har jeg i den senere tid ikke blitt utfordret til noe facebook-greier. Jeg legger merke til at alle andre har blitt utfordret. I alle fall tar de den og legger ut et bilde av seg selv fra ungdomstiden. Og for å blende inn i facebooks magiske verden så tar jeg utfordringen uten å bli spurt. Jeg fant fram det første bilde av meg, og legger det ut. Føler meg som en del av facebook nå.

Underlig god service

optialdrimera

Jeg har opplevd en underlig god service hos et firma jeg neppe vil bruke igjen. Schisofrenien kryper inn merker jeg. Hos dem har jeg blitt behandlet fint, møtt hyggelige mennesker og gått fornøyd ut av butikken. Optimera Proff er jo egentlig en forretning for de proffe. Altså ikke for en grønn amatør som meg. Allikevel har jeg hatt kontakt med dem 3 ganger i løpet av de siste 5 årene. Jeg har nemlig bygd hus og min gode byggmester handlet hos Optimera på Vige. Han bygde et fint hus til meg. Men ting ville det slik at jeg etterhvert selv tok kontakt med proffene. De som kan alt. Og jeg ble møtt med smil og hyggelighet. “Det skal vi ordne.” “Detskal vi fikse, jeg ringer i morra.” Ingen ringte i morra så jeg ringte tilbake i overimorra. “Å, nei, beklager, nå skal jeg fikse det.” var den hyggelige unnskyldningen. Men ingenting ble fikset. Og da jeg henvendte meg igjen var de igjen hyggelig. “Beklager så mye. Dette skal vi ta tak i, beklager, du hører fra oss.” . . .Og jeg hørte godt etter en stund, men jeg hørte ingenting fra dem. Kanskje jeg trenger høreapparat. Heldigvis har jeg den uvanen at jeg ber om ting skriftlig. Ikke bare muntlige serviceinnstilte samtaler over telefonen som ingen husker i ettertid. Og jeg takker skriften for at alt har gått i orden til slutt. En gang sendte de meg regning på transport av en stabel planker som jeg hadde kjøpt. Transporten var dyrer enn plankene. Heldigvis var ikke transporten en del av avtalen jeg hadde med den hyggelige serviceinnstilte ekspeditøren. Og jeg hadde det skriftlig. Sist gang jeg kontaktet dem var fordi jeg ønsket en vindstopper til en dør som var blitt levert av dem via min gode byggmester. “Selvfølgelig, det fikser vi.” sa de igjen. “Vi har jo all dataene på døren du har kjøpt hos oss.” 2 uker senere ringte jeg og oppdaget at den hyggelige mannen hadde glemt meg. “Men nå skal jeg ta det med en gang.” Kanskje han gjorde det med en gang. Men han glemte å fortelle det til meg. Så når jeg ringte igjen var han overstrømmende hyggelig og lei seg. “Det er 4 ukers leveringstid” sa han.””Ok”, sa jeg. Det var lang tid for en standard dings men jeg ble med på leken. Etter tre uker ringte jeg for å følge opp. “Ehhm, nei den er ikke bestilt, vi trenger mer opplysninger om den døren du har kjøpt hos oss . . . . .” , sa den alltid så serviceinnstilte mannen. “Glem det.” sa jeg. I stedet ringte jeg rett til produsenten i Latvia. Og ved hjelp av Monter Vennelsa hadde jeg dingsen 5 dager senere.

Så jeg kan godt besøke Optimera proff igjen, bare for å oppleve den gode servicen.

Jeg vil bare aldri kjøpe noe der igjen.