God morgen alle sammen. “God Morgen meg i rævva” , sier dere lett irritert. “Klokken er snart 10.00, vi har vært oppe lenge!”. “Du lever et privilegert liv”, tenker dere. “Det er jo bare deg og din kone. Ingen unger som spretter opp klokken 07.21 på en søndags morgen.” Og ja, det stemmer jo det. Jeg sier god morgen for det er en god morgen. For meg.  Jeg kan ikke fortelle deg at din morgen er god, men jeg kan sende et ønske til deg om det. Ønsket er oppriktig, for jeg vet at en fin start lager ofte en fin fortsettelse. Og for meg varer morgenen helt til den tar slutt. Om det er 08.00, 09.54 eller klokken tolv. Selv om jeg bor et stille liv og kan sove lenge, så gjorde jeg ikke det i dag. Klokken 07.21 stakk et barnebarn et hode inn soveromsdøra og  sa forsiktig, “God Morgen”. Hun hadde overnattet. Og da vet jeg jo at morgenen blir god. Og så kom et hode til inn i døråpningen. Nok et barnebarn stakk hodet inn. “Kan vi ta en is?”. M-m, svarte min kone og meg fra dypet av dyna med visshet om da ble også barnebarnas morgen god. Jeg stod langsomt opp og lagde en langsom frokost til meg og de små. Solen som langsomt flommet inn i stua var av den vakre seine sorten og utsiktskaffe smaker bedre enn vanlig kaffe. Litt fjollete barne-tv ble inhalert før fargeblyantene og akvarellblokka kom på bordet. Litt analog moro før morgenen er over. Min morgen er god. Og alle mine ønsker går til alle jeg kjenner og resten, med tro på at også du kan dele mine ord.

God morgen.