En uvanlig tur på en uvanlig dag. 17. april varte hele dagen og tung snø dekket en stund landskapet og gjorde lang sikt til kort sikt. Familie og påskemiddagstappa magesekk  vek plassen for egentid og turstappa ryggsekk. Helt egentid ble det ikke. Mine alltid velkomne turfølgesvenner ble med. Gunnar og Da. Selv om ikke været så lyst ut så vi lyst på det. “Ta med lommelykter”, sa jeg. “Vi skal på huletur.” I vakre omgivelser gikk vi langs en neddemmet elv og en jernbanelinje i vinterdvale. Setesdalsbanens småspektakulære trasè er vakker. Også i tett snøvær. Vi lukket øynene en stund og hørte buldringen og så strykenes villskap, fra den gang fossen, og elven, var fri. Det må ha vært villere enn vilt der oppe. Vi gikk gjennom den lange tunellen til tømmer-renna og den korte til jernbanen. En ufattelig jobb ble gjort for lenge lenge siden. Steinhuggere og tunellarbeidere som kunne sine ting. Med ærefykt mintes vi de som bygde alt dette en gang.  Litt fantasi, og turen blir magisk. På Paulen Gård ventet det overbygde bivuakker og bålplass. Vi fikk til og med delt litt av vår pølseoverflod med en liten familie fra Vennesla. Det er godt å dele.

Takk for turen.