Kan like godt hoppe i det. Jeg ble sett. Tatt på fersken på direkten. Avslørt. Jeg kom ut. Av skapet altså. Eller var det skuffen. Kanskje jeg ble skuffet i skapet. hmmm. Jeg er alene hjemme på 2 uka nå. Og i går tok jeg mot til meg og i ly av mørket kjørte jeg via omveier og ukjente steder til IKEA. Som mann er det ikke sett på som utpreget mannlig syssel og testosteronfremmende øvelse å dra alene på IKEA. Det er liksom inne forstått at vi skal okke og stønne og være sure når våre kvinnelige partnere tar oss med dit for å se på stearinlys, servietter og egentlig alt. Som  intervall- og stedsans-trening er det bra, ellers ikke. Rent bortsett fra både hyggelige ansatte og priser er det en tålmodighetsprøvelse å være der. Og i går gikk jeg der alene. Som mann. Jeg gikk sent og var fornøyd med at det ikke var veldig mange mennesker der. Jeg skulle kun ha en skuffe-deler til vårt fine IKEA kjøkken i huset vårt. Kjapt inn og ut, tenkte jeg. Inn døra, opp trappa, inn i kjøkken avdelingen, til kassa, ned trappa og ut. Max 5. minutt. Ingen ville noen gang få rede på at jeg, som alenehjemmemann, gikk på IKEA. Kassalappen skulle jeg brenne. Men det ville seg ikke. Planen røyk. Jeg som kan finne frem i skogen i mørket gikk meg vill. Etter 2 hele runder over 2 etasjer + syv strafferunder fant jeg min skuffedeler i en annen kjøkkenavdeling. Tiden gikk.. Et helt kvarter hadde jeg oppholdt meg. Sammen med skuffedeleren lå det nå også 3 kubbelys, ei dørmatte, en skjærefjøl og en pose IKEA chips i baggen. Og det var da jeg ble avslørt. Min trang til chips gjorde at jeg ble akkurat noen få sekunder for lenge på IKEA. Like ved chipshylla gikk hen forbi. Hun jeg kjenner. Cecilia gikk forbi og jeg rakk ikke å gjemme meg. “Hei!, er det deg?” sa hun. Jeg hadde lyst å svare benektende, men lot det være. “Hei.”, sa jeg .

Jeg gikk ut og gikk hjem. Kan like godt skrive en uforbeholden innrømmelse med en gang før ryktene begynner.

.