Glamour og Camping blir fort Glamping. Det er for oss som liker camping som ikke er camping. Som liker å sove i campinghytter som ikke campinghytter men som er camping telt som ikke er telt. Oppredde dobbelsenger i stedet for ruglete liggeunderlag og klamme soveposer. Restaurant i sted for primus. Varmt vann i stedet for myrvann. Vi vil kjenne følelsen av luxus mens vi allikevel er på en campingplass. Og for et sted, Hove. Det er i kanten av Raet Nasjonalpark og skinner og syder og oser av saltvann og vannsport. Fantastisk sted. Vakkert så det holder. Og her var altså vi for å oppleve verdens dyreste campingdøgn. Omgitt av deilig dyrhetsfølelse.

Luxusfølelsen kom – – – – nesten. For at smaken av luxus ikke skulle ta helt av var det befriende å se at belysningen besto av en arbeidslampe fra Ikea. Det elektrisk opplegget så det ut som jeg hadde gjort. Peisen som reklamen sa vi kunne fyre opp i var stengt og erstatteren var en klein varmvifte ovn som ikke helt hjalp til med nattens ro. Det var små detaljer som trakk vekk biter av luxusfølelsen. Små detaljer som er lette å unngå.

Det evar glamping, men bare nesten.

Restauranten har dyktige kokker og kjempegod mat. Men selv om de visste om en veganer og to laktoseintolerante i følget var de tom for vegansk pålegg og lite laktosefri mat. De rotet med serveringen. Men på en hyggelig måte. Servicen overgikk logistikken.