På TV ser vi på de som har valgt et enklere liv. De som bor der ingen skulle tro. De som velger vekk komfortens selvfølgeligheter. Vi gjør det jo selv. Et enklere liv. I alle fall om sommeren. Fra mai til september flytter vi inn på hytta. Det går mot slutten på det enkle livet nå. I september flytter vi tilbake til huset. Vårt enkle liv slutter der. Plutselig blir alt mye vanskeligere. For i huset har vi innlagt vann. Til og med varmt vann. På hytta har vi kaldt vann fram til ytterveggen. På huset kan vi gå på do og dusje og bade innendørs. På hytta har vi utedo og utedusj og skal vi bade må vi hoppe i sjøen. Huset vårt har varme i alle gulv. Hytta har aldri sett isolasjon. Huset er 115 m2. Hytta er 46 m2 stor. På huset har vi 2 flate meter å gå fra bilen til inngangsdøra når fredagstacofyllte poser fra meny skal inn. På hytta har vi 100 meter å gå fra bilen og 6-7 høydemeter. Huset ligger lunt til.  Hytta ligger med havet mitt i mot.  På huset har vi oppvaskmaskin, på hytta har vi meg.

Et enklere liv? Hva faen er enkelt med at alt blir tungvint? Hvorfor heter det ikke Et tyngre liv?

Vi flytter til huset snart. Hytta blir for kald. Vi flytter til et vanskeligere liv. Og det er sant. Når vi har det enkelt rundt oss snur hodet seg litt. Blir innstilt på det enkle. Vi aksepterer å vente. Vente på vannkokeren. Vente på at peisen skal varme opp hytta. Løpe til utedoen i pøsregn. Bruke timesvis på oppvasken. Dusje i 15 graders vann. Det er vi som blir enklere. Vi blir enklere og bedre av at ting er vanskeligere rundt oss. Når vi flytter hjem blir alt rundt oss lettere.

Får håpe at vi kan fortsette å være enkle selv om alt blir lett.