Det ante meg. Før eller siden måtte jeg møte veggen. Det kom ikke uventet og det kom heller ikke som en overraskelse. Så det ante meg at noe var i gjære. Inne i veggen. Og i det jeg åpnet den opp så jeg det jeg til nå hadde ant. Pill råtten fra vinduet og ned. For mine to gamle vinduer i den gamle hytteveggen har ikke klart å holde tett. De holdt ikke vann for å si det rett ut. Men allikevel, jeg er ikke sint, de har gjort er god jobb. De har kjempet mot vær og vind i 60 år og fortjener et liv etter døden. Salt- og stormfritt. Veggen må jo fikses tenker jeg. Eller skal jeg satse på en sommer slik vi hadde i år. Da trenger jeg ikke henge opp noe annet enn en rullgardin. Dessverre tilsier mitt noe svekkede erfaringsgrunnlag at somrene ikke alltid er slik. Så jeg må nok bygge opp en vegg igjen som er ferdig til april. Så jeg har litt tid.

Derfor er jeg hyttevegganer fram til da. Jeg bare aner at veggen må gjøres ferdig.