Det var kanskje den sureste dagen, men det var også den vakreste. Fredagen da snøen kom til Kristiansand. Snøen var en stund blautere enn regn og av og til virket det som den ikke kom fra oven, men fra der borte et sted. Som å være midt inni en Paintball kamp hvor oppgaven var å skyte nettopp meg med hvite blaute baller. Men det skjedde noe med snøen. Det samme som skjer med alle som kommer til Sørlandet og Kristiansand. Den roa seg. Og selv om hetter, goretex, techtex, mextex og umbrellaparaplyer var påkrevd kl. 18.05 foran Domkirka så senka stillheten seg i det lysshowet startet denne nest siste visningsdagen. Magien startet på kirkeveggen. De blå strekene jeg kjenner så godt. Men mellom meg og kirken kom en ny dimensjon. Snøen som blåste forbi. Den tok med seg lyset mens den virvlet i luftrommet over oss og rundt oss. Det virket nesten som snøkrystallene bevarte lyset på sin ferd videre. Det var lysshow i 5 dimensjoner. Det var den sureste dagen men noe av det vakreste jeg noen gang har sett. Takk snø. Du la til et ekstra lag magi i øynene mine.