Nei. Dette har ikke noe med nye ledere i KrF å gjøre. Det handler om meg selv. Jeg går ut. Det er det jeg gjør. 1 time hver kveld. Nesten. Ofte seint og ofte i stummende mørke. Inn i skogen. På en eller annen måte jobber hodet best når det ikke jobber. Omgitt av mørke og stillhet kommer ofte den gode ideen sigende. Jeg lykkes liksom helt uten trening. Helt uten å forsøke. Det føles litt som juks. For jeg bare går der og prøver å ikke tenke. Men så tenker jeg allikevel. Underbevisstheten kan nå inn til erfaringer og visuelle inntrykk som ellers er langt utenfor rekkevidde. Det er fantastisk. Og mange jeg har møtt i min karriere sier det samme. De jobber best når de ikke vet at de tenker. Plutselig kommer det et bilde i hodet, en lyd, en løsning, et svar. Det er en underlig deilighet i akkurat det. En oppgave mottas av en kunde og blir registrert og katalogisert før den sendes inn i hjernens hovedinngang. Siden blir denne oppgaven flyttet opp og ned i etasjene til du helt mister oversikten over hvilken etasje og hvilket rom den befinner seg i. Prøver igjen i morgen tenker jeg og går videre. Så går jeg tur i mørket.

Så kommer ideen. Kreativ uten å skjønne hvorfor. Kanskje det er månens fyrverkeri som på virker meg.