“Det gode hender til dem som tenker gode tanker” sier min kone til meg. Hun sier det for jeg har bekymret meg mye i det siste. Jeg har hatt vonde tanker som sliter litt i sjela. “Positive mennesker lever lenger”, sier min kone til meg. Men hvorfor skal jeg leve lenger, tenker jeg. Når jeg bekymrer meg slik. Samtidig vet jeg at bekymringer er tanker jeg ikke trenger. De er unødvendige. Og disse tankene forsvant når jeg så ut av vinduet i dag morges. Det var akkurat som naturen viste meg hva jeg skulle gjøre med de unødvendige tankene. For først var alt dekket av tåke der ute. Akkurat som inne i hodet mitt. Grått og trist. Jeg kunne ikke se langt. Men så ante jeg lys i tåka og noen trær kom til syne nede ved den fine elva. Og litt etter litt gled tåka vekk mellom trærne. Den trakk seg opp over fjellsidene og lot sola slippe til. Og nå kan jeg se langt. Det har lettet og det er fint. I dag skal jeg gå i fjellet med min kone og et barnebarn.

Det blir en fin dag.