Det har ikke noe å si hva jeg gjør så lenge kineserne ikke gjør det samme. Jeg er jo bare en mann i et lite land som kineserne ikke kjenner til. Effekten av meg selv er usynlig i Kina. Om jeg plukker med meg litt søppel fra skogen. Om jeg tar toget i stedet for å fly. Om jeg lar være å kjøpe et ekstra par sko. Om jeg dropper sydenturen. Om jeg bryr meg om naturen. Om jeg bryr meg om de som har det vondt. Det har ikke noe å si om ikke kineserne gjør det samme. For det er jo bare en av meg, men det er en milliard av dem. Det har ingen hensikt å gjøre noe som helst om ikke kineserne gjør det samme. Min stemme og min gjerning er ubetydelig for alle kineserne. For dem er det totalt likegyldig  hva jeg gjør for at verden skal bli bedre. Jeg er for liten og bare en dråpe i havet. Hvorfor skal jeg bry meg om noe når ikke kineserne bryr seg om det samme.

Det er lettest å være liten og likegyldig.

Men hva vet jeg egentlig om kineserne. Kanskje de bryr seg?

Kanskje min stemme kan bli hørt. Kanskje jeg skal bry meg.

En liten svensk ungdom har vist oss alle at en liten stemme kan bli hørt. At det å bry seg er viktig. At en dråpe i havet er en dråpe mer enn det det var før den kom. Våre handlinger er viktige, både for de nærmeste rundt oss, men også for alle andre.