Å være bowlingkjegle er et tøft liv. De er født inn i en verden hvor bowlingkulene kun ønsker å knuse dem. Det opplever mye skader og tilbringer store deler av det korte livet sitt på sykestua hvor de mottar sistehjelp. Med en medfødt lav smerteterskel ser hverdagen mørk ut for en bowlingkjegle. Nervøsitet og angst er utbredt blant kjeglene. Selv om de lever voldsomt i bowlinghallen er  bowling-kjeglene egentlig som oss andre. De drømmer om et bedre liv. Et liv uten så mye skade. Et liv uten bowlingkuler. Et liv hvor de heller kan brukes til ringspill eller fotballbanemarkører. Et liv uten smerter og medisiner.

Men enn så lenge er de født til å bli knust. Det eneste de finner trøst i er sang og dans.

Vi lager film på jobb. En barnefilm. En morofilm. En animasjonsfilm som både ruler og ruller. Alle som bor i den verden vi har laget er baller. I alle former og størrelser. Og alt som hører baller til. Det er bowlingkulene som bestemmer i byen og de er ikke akkurat venner med bowlingkjeglene. Vi testet ut ting i 3D og ser om vi kan få baller til å leve. Om vi kan få kjegler til å vise følelser.

Det er en ganske fantastisk jobb jeg har.