Det mørkner langsomt mot jul. Omsluttet av kompevær gjør vi det koselig inne. Og det er ikke så lett når utgangspunktet er et lite nøttetroll, noen bevertrær en innavla gullhjortelg samt et par glassengler og en albino julestjerne, samt et gulljuletre i noe som neppe er CO2 nøytralt. Hvordan kan dette ukoseligjøres? Men vi klarte det. Eller det er vel muligens ikke undertegnede som er den største stemnings-skaperen. Det er nok min bedre 3/4 del. Men jeg bidrar. Jeg går inn i skogen og røver beverens ferdigbarka pinner. Jeg står med drillen og gjennomhuller kongler og bjørkeskiver. Jeg raider naboens busk som ser ut som den har små snøball-bær. Og jeg står inne i mitt lille walk-in-closet-verksted og skrur og sager. Til slutt blir det overlatt Maya. Hun har det i seg. Det å gjøre det koselig. Og jeg har det i meg å synes det er koselig uten helt å vite hvordan hun får det så fint. Så julen titter forsiktig frem hos oss også.