Det var kanskje ingen god ide, for været smilte ikke til oss. Det flirte. Planen var å dra opp til toppen av Nos på Hovden. 1209 meter over havet. Det er første utkastmarkering for en diskgolfbane med ni hull. Siste hull er helt nede i bånn av bakken. Og med våre varig svekkede kasteteknikker burde vi i den tiden vi satt og frøys i stolheisen på vei opp til den snøkledde toppen egentlig funnet ut at vi ikke skulle stige av på toppen men sitte på ned igjen. Det fant vi ikke ut. Vi hoppet av alle mann på toppen. 7 godt kledde menn; Tor Idar, Olav, Gunnar, Bjørn, Arild, Ole Stian og Tomm steg av og beveget seg ut i snøvær og frisk bris. Det bet i kinnene, men vi bet tilbake. Vi undergikk alle våre forventninger ved første utkast. Riktignok er det nedoverbakke og kurven er langt vekk og det snødde og blåste men allikevel; 12 kast burde være unødvendig. Heldigvis var humøret på et terningkast 6 nivå. Det var moro. Kjempegøy å være så dårlige i Diskgolf sammen. Den minst dårlige av oss Olav vant med en dårlig poengsum som var bedre enn oss andres. Snøen gav seg og vinden forsvant nedover lia. Allikevel ble noen av oss svært kjent med småskogen langs de ellers så brede alpinløypene. Det gøye er at innimellom, men bare innimellom, kommer det stjernekast fra alle sammen. Lykken er på vår side etter tur. Det er en fin gjeng det er lenge siden jeg har gjort akkurat dette. På tur med gamle venner.

Vi kastet disk til vi var søkkvåte og slitne. Da passer det godt med en seinkokt kjøttgrønnsaksgryte til kvelds.

Takk for turen.