Når mørket omslutter meg og jeg er bare meg kan jeg tenke. Eller ikke. Noen ganger bare er jeg. I mørket er det nesten ikke noe som forstyrrer. Mørket er som ei god dyne om kvelden. Kanskje ikke like varm, men like trygg. Det omslutter meg. Det var ikke stille i går kveld. Det blåste så greiner knakk og trær vaiet. Allikevel var det stille. Stille i holdet. Jeg var alene, men ikke ensom. Jeg er aldri redd. En av grunnene er at jeg ikke forer meg selv med redsler fra TV og data. Jeg ser ikke skrekkfilmer. Jeg ser ikke SquidGames, denne folkekjære serien med skrekk og meningsløs vold. Det er ikke bra for meg å se slikt. Det er heller ikke bra for noen tror jeg. I går var det ca fullmåne og selv om jeg ikke så stort var det så flott. Fint og vakkert.

Det er noe eget med å gå i mørket. Synsinntrykkene er få. Det er liksom lettere å tenke der. På familie, på jobb, på turer og ingenting. Du burde prøve.