“Skulle likt å ha sett den måka”, tenkte jeg så opp i lufta. Men der var det jo ingen ting å se. Bare luft og litt flystreker. Men gudd. Jeg holdt på å trø rett inn i denne halvkilos måkeskiten. Heldigvis steget jeg over. Noen underlige blikk fikk jeg jo når jeg stoppet og tok bilde av denne etterlatenskapen mens jeg smilte. Noen vil sikkert påstå at det er en eller annen som har mistet en soft-is der på fortauet. Men jeg velger å tro noe annet.

Det er mer gøy.