Lost men kanskje funnet på Sukkevann

En tur som anbefales. Er du glad i sopp trenger du ikke ta med deg kurv. Det finnes mange av dem allerede i denne skogen. Men sopp er det lite av så glem den intensjonen. Turen starter helt bak Sukkevannshallen. Turen i seg selv er litt krokete her og der. Inn og ut. Turen er ikke så lang. Men egentlig er lengden lagt opp til etter hvor godt du behersker disk-golf. Er du flink er turen kort. Er du ikke så flink blir turen lang. Men da får du i tillegg oppdage søkk, busker og tette kratt du ellers ikke hadde oppsøkt.

Disk-golf er er flott idrett. Skikkelig lavterskel inngang. Trenger bare et brett og gode sko. Jeg går ofte til Sukkevann Frisbeeklubb sin bane. Jeg bor nærme så det passer bra. Av og til med kamerater, av og til alene. Skjønt alene? Det er mange som tar den turen med brett. Og drar jeg dit alene varer det ikke lenge.

Dette er en sosial sport. Alle sier hei. Alle hjelper med tips og tid. Og må du vente på tur er du aldri sur.

Mine evner matcher ikke ambisjonsnivået mitt. Men kanskje det kommer. Jeg har mistet mange disker, slukt av skogen. Men på Sukkevann er folk fine. Finner de en disk legger de den i lost-disk kassa. Og har du navn og nummer skrevet i disken er sjansen stor for at du får den igjen en dag.

Disk-golf turen på Sukkevann kan anbefales.

Her kan du finne ut mer; https://www.facebook.com/groups/427862387307927

Tirsdag på Fiskebrygga

Oh glede

Når alle smiler smiler alle tilbake. Jeg smilte i alle fall på fiskebrygga i Kristiansand i går kveld. Sammen med gode venner fikk vi plass ved et par smilende folk som akkurat hadde plass til oss også. Det var Norsk Musikk på menyen fra det eminente bryggebandet. Og når tia kom og teina var full satte bandet i gang. Fiskebrygga yrte av lykkelige folk i de fleste aldre, og de som hadde kjøl under føttan lå stødig side om side i fiskebryggebukta. Det var like mye allsang som det var øl denne kvelden. Og hvilken glede det finnes i enkelte. Gode venner på en av båtene holdt show for oss andre litt mer introverte sørlendinger. Men gudd å gøy. Skulle ønske det var meg som stod der og dansa. Men jeg tør ikke. Altfor blyg og uten rytmesans. Men jeg er glad noen gjør, for vi andre kan juble med dem. Og i går jublet tusenvis på fiskebrygga. Det er smaken av sommer det.

Strandfesten har starta

Mange fine ender å se i byen om dagen. Stranda fylles opp av hoppende fargerike ender som bruser med de fjørne de har. Det kvekkes over en lav sko og hannene er i brunst og flekser sine vinger. Det er JUMP JUMP JUMP som gjelder. Damene hopper de også. Og mange av dem både hopper og håper.

Det er BeachParty i byen.

Et bilde lyver ikke.

Jeg var med kona i Nupen-Parken her en dag. Traff en venn og en til og vi hadde en liten picknikk, et møte, en pow-wow eller hva det kalles. Vi skulle planlegge sommerens tur til SmukFest i Danmark.

Og det må jo foreviges. Hos oss legger vi aldri noe i mellom helt til det kom noe i mellom.

Et knips og tankene viser helt andre bilder i hodet enn det jeg tok bilde av.

Tilbudet slutter i går!

Noen tilbud er gode. Andre er bedre og enkelte er rett og slett for gode til å være sant. Det er kanskje ikke slik med dette tilbudet, men jeg aner ugler i mosen. Eller skjønt “mosen”? Med dette produktet fjerner du enkelt mosen, underlaget den satt på og et stykke ned i tellus. Det er voldsom kraft ser det ut til. En kantklipper som omgjøres til et demolitionmonster. Tilbudet gjelder bare i dag. Og i går og i forgårs og dagene før. De har muligens en kalender med trykkfeil i eller de er av sorten som synes alle dager er like. Allikevel. Produktet var såpass interessant at jeg klikket meg inn på siden.

Det var her uglene i mosen stod frem. ProfiTrimmer – Den uforgjengelige gresstrimmeren som aldri knusser som din linetrimmer. . . . . . . . .

Riktignok har de garanti, men de har Forfredsgaranti. Som skeptisk sørlending stoler jeg ikke helt på en forfredsgaranti hva nå det er.

Tror jeg kjøper en Ljå.

Ikke rart han kan svømme fort

Vi bada i Tretjønn i går. Såpass lenge at jeg ble blå. Bortsett fra øynene som var røde som nykokte reker. Det var varmt i vannet og vi svømte og svømte. Men Lucas svømte fortest. Han var kjapp i vannet, som han er på landjorda. Det var først da vi kom opp av vannet og han sovna på magen på teppet at jeg skjønte hvorfor han kan svømme så fort.

Han har fire bein.

En god liten oppfordring på starten av dagen

Tagging av den gode sorten. Det satte et smil på min munn og gode tanker i mitt hodet. Solen skinte i det jeg gikk inn i M3 bussen på vei til byen og en ny arbeidsdag. Som vanlig dumpet jeg ned i et sete og tok sikkerhetsselen på, som den eneste i bussen. Litt rart at når det var påbudt med munnbind i bussen brukte alle det. Det er også påbudt med setebelte, men ingen bruker det. Men det er en annen grublehistorie. I det jeg festet setebeltet så jeg på stolryggen foran meg. Noen hadde tagget. Og denne gangen var det ikke at ” Torgrim er en taper” eller at “Josefine er ei hore”. Ei heller noen dårlig tegnede kjønnsdeler. Nei. Det var en klar og rett på oppfordring. “VÆR SNILL MOT ALLE” etterfulgt av et lite hjerte. Det er en oppfordring jeg har lyst til å følge. Det er en oppfordring jeg håper at alle som setter seg i dette setet på denne bussen vil følge. For er jeg snill mot alle vil jeg gjøre mange glade. Og mange av de som blir glade av at jeg er snill vil sannsynligvis selv være snill mot andre. Og slik sprer det seg.

Du blir glad av å være snill.

Satt du på en kassett?

Jeg selger mine tegneserier. Jeg selger minne minner mens jeg minnes dem. “Tegneserier var viktige for meg når jeg var liten”, forteller jeg mine barnebarn. “Tegnehvafornoe?” spør de. De har knapt sett noe så dumt. En haug med tegninger satt opp etter hverandre med små hvite sirkler over med tekst inni. “Hva er vitsen?” lurer de. “Kan du ikke bare se film heller” spør de. “Nei. For når jeg var liten satt jeg meg ned i en stol og satt på en kassett og leste tegneserier. Kunne sitte i flere timer. Og jeg gledet meg alltid til det kom et nytt blad i butikken.” “Satt du på en kassett? Du satt jo på en stol sa du.” de skjønte ingenting av hva jeg sa.

Å rydde på loftet er moro. En eske med tegneserier dukket frem. Jeg har jo lest dem 200 ganger og mine barnebarn gidder ikke lese dem en eneste gang så jeg la du ut på Finn.

Det tok ca. 37 minutter før den første meldte interesse. 4 av bladene er sendt opp til Loddefjord for et nytt liv der. Godt at noen liker tegneserier ennå.

Barnebarna vet i alle fall hva en tegneserie er nå. Og en dag finner jeg vel en kassett slik at jeg kan belære disse små uvitende krapylende om hva det også er.

Tungtvannsaksjonen på Rona

I utgangspunktet tøffe greier tenkte jeg. Farlig og viktig. Spennende og dødelig. Masse assosiasjoner kommer opp i lillehjernen når jeg ser eller hører ordet tungtvann. Sabotasjeaksjonen på Hydro sitt anlegg på Rjukan var viktig for 2. verdenskrigs utfall mener mange.

Tungtvannsaksjonen var ein serie militære sabotasjeaksjonar mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan i Telemark under andre verdskrigen. Aksjonane vart utførte av dei allierte og hadde som mål å hindre at Tyskland fekk tilgang til tungtvatn produsert på Rjukan. Tungtvatnet var viktig i atomforsking og i eventuell produksjon av atomvåpen.

Nå er det muligens tid for en ny sabotasjeaksjon. I en hylle på Meny Rona så jeg disse beholderne med tungtvann. De ødelegger hele min assosiasjonsverden. DEt går vel ikke an å kalle en cocktail med bringebær og ingefær for noe så hårete som tungtvann. Eller hva med Tungtvann som inneholder Pasjonsfrukt. Nei og nei. Rett og slett ikke tøft nok.

Jeg får ringe de allierte.

Monstermåker

“Skulle likt å ha sett den måka”, tenkte jeg så opp i lufta. Men der var det jo ingen ting å se. Bare luft og litt flystreker. Men gudd. Jeg holdt på å trø rett inn i denne halvkilos måkeskiten. Heldigvis steget jeg over. Noen underlige blikk fikk jeg jo når jeg stoppet og tok bilde av denne etterlatenskapen mens jeg smilte. Noen vil sikkert påstå at det er en eller annen som har mistet en soft-is der på fortauet. Men jeg velger å tro noe annet.

Det er mer gøy.